Hvem skal undervise IT-studentene?

Sist fredag la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fram regjeringas Utsynsmelding som handler om hvordan framtidas utdanningstilbud bedre kan samsvare med behovet for arbeidskraft.

Regjeringen kom med en tydelig beskjed til utdanningsinstitusjonene om at de skal prioritere studieplasser innenfor IT, helse og utdanninger som er nødvendig for det grønne skiftet. I alle disse bransjene er det stort behov for folk med realfaglig og teknologisk kompetanse.  

Men det holder ikke å øke antallet studieplasser alene, Tekna etterlyser en tydelig rekrutteringsstrategi fra regjeringa for å sørge for at det er nok vitenskapelig ansatte til å gi god undervisning.

– Det er ikke slik at man kan flytte vitenskapelig ansatte mellom de ulike fagdisiplinene. Å skaffe flere undervisere krever rekruttering i et marked med tøff konkurranse om de gode hodene. Vi frykter det ikke vil være mulig å levere høy kvalitet innen IT, teknologi og realfag, fagene som regjeringa ønsker å prioritere, uten en rekrutteringsstrategi for vitenskapelig ansatte, sier president Lars Olav Grøvik i Tekna.

Flere søkere enn plasser

Under framleggelsen viste statsråd Ola Borten Moe selv til at det er betydelig flere kvalifiserte søkere innen IT-studier enn det er studieplasser. Samtidig er det et skrikende behov for flere folk med avansert IT-kompetanse både i næringslivet og offentlige virksomheter. Over 40 prosent av  bedriftene har behov for mer ingeniør- og IKT- kompetanse, i følge NHOs kompetansebarometer for 2022 som kom i februar. 

Tekna mener det må gjøres et betydelig arbeid for å sikre at høyere utdanningssektoren blir en attraktiv arbeidsplass. Det vil være behov for å rekruttere fra andre land. Norge må derfor være et attraktivt land både å studere og jobbe i.

Tekna er sterkt bekymret for hvordan andre deler av regjeringens politikk innen høyere utdanning trekker i motsatt retning. Med innføring av skolepenger for studenter utenfor EU, vil det komme færre studenter fra disse landene og i neste omgang også bli færre kandidater til stillinger i akademia.

Les mer om Teknas initiativ om å utsette innføringen av studieavgift

Vi har et realfagsproblem

Utsynsmeldingen bekrefter at vi har et realfagsproblem i Norge. Rapporten viser at Norge har relativt få med høyere utdanning innen realfag sammenlignet med snittet i OECD-landene. Dette er urovekkende og noe Tekna har ropt alarm om i lang tid.

Et av Teknas viktigste krav til statsbudsjettet for neste år er en tydelig satsing på realfag i skolene for å vekke interessen hos flere elever, inkludert en styrking av lærernes realfagsutdanning blant annet gjennom muligheter for etter- og videreutdanning. 

– Det er lite spor av et overordnet løft for realfagene i Utsynsmeldingen. Tekna mener det er viktig at regjeringa raskt setter i gang en helt nødvendig realfagssatsning som går gjennom hele utdanningsløpet, sier president Lars Olav Grøvik.

Les mer om Teknas realfagsatsing «STEM for fremtiden»

Gratisprinsippet må gjelde alle

I Utsynsmeldingen varsler regjeringa at det vil komme en kompetansereform for arbeidslivet. I tillegg bekrefter regjeringa at den såkalte egenbetalingsforskriften vil trå i kraft fra januar 2024, forskriften regulerer muligheten for utdanningsinstitusjonene til å ta betalt for etter- og videreutdanning for studietilbud retta mot personer som er i arbeid.  

Tekna har tatt til orde for at gratisprinsippet må gjelde også for dem som er i jobb, og at etter- og videreutdanning for dem som høy utdanning må skje i de høyere utdanningsinstitusjonene. Livslang læring skal gjelde for alle, også dem som har lang utdanning fra før.

Les mer: Regjeringen truer retten til gratis utdanning

– Vi ønsker ikke et system der kun de med betalingsvillig arbeidsgiver eller som selv har god økonomi, skal få tilgang på videreutdanning og kompetanseheving. Dette må bli tilgjengelig for alle. Gratisprinsippet må gjelde også her, sier president Lars Olav Grøvik.

Dette er spesielt viktig for dem som har størst behov for etter- og videreutdanning - de som jobber i virksomheter som vil bli utfaset, eller som er i stor omstilling, blir nødt til å finne jobb i nye virksomheter og bransjer.

– For disse er muligheten til å skaffe ny kompetanse for å kunne komme inn i arbeidsmarkedet igjen eller fortsette med helt nye oppgaver, svært viktig. Men de har da ingen bedrift til å betale for seg. Tekna frykter krav om egenbetaling vil bidra til et sosialt klasseskille mellom dem som har tilgang til betalt utdanning og dem som ikke har det, sier Grøvik.

Relaterte bærekraftsmål