Unge flokker seg rundt teknologistudier

Søkertallene fra Samordna opptak ble lagt fram 23 april, og aldri har så mange ønsket å studere. 154 088 personer har søkt seg på universiteter og høgskoler, noe som er en vekst på 2,2 prosent sammenlignet med i fjor.

Til teknologistudiene samlet, er det en vekst på 4,2 prosent. Dette inkluderer sivilingeniør og ingeniørstudier, maritime fag, andre teknologifag og arkitektur.

Blant fagene med god vekst er integrerte masterstudier i teknologi/sivilingeniør. Her var det i år 5711 som hadde søkt på dette som førstevalg, noe som er en vekst på 2,1 prosent siden i fjor. Antall planlagte studieplasser økte til 2356 fra 2090, noe som er en vekst på 12,7 prosent.

Realfagene opplever en svak søknadsnedgang fra i fjor i antall søkere. I år søkte 4143 disse fagene med førsteprioritet, noe som er 13 færre enn i fjor. Tekna-presidenten hadde håpet på sterkere søknadstall til realfagene, men er glad for at antallet planlagte studieplasser øker noe.

- Vi trenger søknadsvekst både innen teknologi og realfag. Dette er fagområder som skal sikre at vi løser utfordringer knyttet til klima, energi og helse også i årene som kommer. Det er også bra at antallet studieplasser øker. Grunnleggende teknologisk og realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling, sier hun.

Flere søkere til havnæringene, men færre studieplasser

Et annet utdanningsområde med sterk vekst er maritime fag. Her søkte 602 førstevalgsøkere i år, mot 463 i fjor, noe som er en oppgang på 30 prosent. Samtidig er planlagte studieplasser redusert fra 190 til 175, noe som er en nedgang på 7,9 prosent.

- Det er bra at de unge trekker mot havnæringene. Vekstnæringer tiltrekker seg folk, og havnæringen kommer til å bli viktig framover. Samtidig må etterspørselen møtes med flere studieplasser, ikke færre. Det nytter ikke med økt interesse, dersom de unge møter stengte dører, sier Randeberg.

Vekst for IKT

IKT-studiene hadde i år 7238 førstegangssøkere, noe som var en vekst på 1,6 prosent fra i fjor. Antall studieplasser planlagt innen IKT er økt med 14,9 prosent, til 2634 fra 2292. Kvinneandelen førstegangssøkere er nå 29 prosent

- Vi trenger flere med IKT-utdanning, både kvinner og menn. Den pågående digitaliseringen krever faglig dybde og spisskompetanse. Vi trenger også flere med kompetanse på IKT-sikkerhet, for vi er avhengig av at folk har tillit til de digitale tjenestene. Det økende IKT-behovet i norske virksomheter bekreftes i en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse i vinter, som Tekna var med å bestille, sier Randeberg.

Petroleumsstudiene ser ut til å ha en relativt beskjeden søknad i år. Til petroleumsteknologi i Stavanger søkte 21 førstegangssøkere til 20 studieplasser, mens petroleumsfag ved NTNU hadde 26 førstegangssøkere til 20 studieplasser.

- Petroleumssektoren rekrutterer fra mange fagområder, så det er vanskelig å trekke konklusjoner fra slike tall. Petroleumsbransjen har fortsatt stor betydning, og det er en sektor med mye viktig teknologiutvikling, blant annet for grønn omstilling. Vi ser også at de store oljeselskapene som Equinor fortsatt er svært populære arbeidsplasser blant nyutdannete, sier Randeberg.

Dimensjoneringen må være riktig

Randeberg mener etterspørselen blant søkere må være det viktigste når dimensjonering og finansiering av antallet studieplasser avgjøres.

- Vi har hatt en debatt rundt i hvilken grad kapasiteten i utdanningene skal stå i forhold til muligheten for jobb etter studiene. Tekna organiserer medlemmer som er ettertraktede i næringslivet, men vi mener likevel det i hovedsak er studentenes ønsker og motivasjon som skal ligge til grunn ved dimensjoneringen av studiene, sier Randeberg. Hun påpeker at godt læringsutbytte og god gjennomstrømning avhenger av motiverte studenter.