Tvungen lønnsnemnd i staten – hva nå?

24. mai gikk Akademikerne stat til streik etter at meklingen ikke førte frem. Målet med streiken var å få staten tilbake til forhandlingsbordet for å komme til enighet om en videreføring av tariffavtalen akademikerne og UNIO har hatt siden 2016.  

Det ble ikke resultatet, etter at tvungen lønnsnemnd ble et faktum både for Akademikerne og Unio. I stedet for en forhandling med staten om tariffavtale, er det nå Rikslønnsnemda som skal avgjøre utfallet av streiken. 

Les mer: Derfor streiker Akademikerne i staten.  

Les Mer: Spørsmål og svar om streiken 

Hvorfor ble det tvungen lønnsnemnd i staten? 

Akademikernes streik i staten ble stanset på grunn av en varslet utvidelse av streiken. Med nytt streikeuttak mente regjeringen at det var en fare for rikets sikkerhet dersom streiken fortsatte. Dette skjedde etter rapporter både fra forsvaret og fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet som sa at man ikke kom til å klare å opprettholde Forsvarets operative evne, eller NATOs operative evne etter de krav som forsvaret har satt.  

Hva er tvungen lønnsnemnd? 

Tvungen lønnsnemd skjer når regjeringen stanser streiken fordi det er fare for liv, helse eller nasjonens sikkerhet. Alle streikende må da gå tilbake på jobb, og saken avgjøres endelig av Rikslønnsnemnda. Terskelen for å bryte inn i streik er høy. Det er Stortinget som til slutt vedtar tvungen lønnsnemd gjennom en særlov som forbyr videre streik.  

Hva er Rikslønnsnemda? 

Rikslønnsnemnda er en permanent lønnsnemnd som skal løse de konfliktene som partene frivillig bringer inn til avgjørelser. De skal også løse de konfliktene som Stortinget har avgjort at må løses gjennom tvungen lønnsnemnd. Nemndas avgjørelse vil fungere som tariffavtale mellom partene.  

Les mer om Rikslønnsnemda her 

Hvem sitter i Rikslønnsnemnda? 

Rikslønnsnemnda består av syv medlemmer; en leder og to nøytrale medlemmer, to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet, samt to medlemmer fra hver av partene.  

Leder for nemnda er sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, mens de to nøytrale medlemmene er seniorforsker Erling Barth og professor Bjørnar Borvik. Medlemmene som representerer partene i arbeidslivet er Egil Andre Aas i LO stat og og statens personaldirektør ved Gisle Norheim.  

Det er også et medlem fra hver av partene i konflikten som  sender et lovforslag til stortinget som forbyr streiken. Når stortinget har vedtatt lovforslaget så oversendes saken til nemda, som da kan starte sin behandling.  

Når nemda har startet sin behandling, så vil partene kunne komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i nemda. I de aller fleste tilfeller har Rikslønnsnemnda bestemt at skissen fra riksmekler blir gjeldene tariffavtale. I vårt tilfelle foreligger det ingen skisse, noe som betyr at nemda må ta flere prinsipielle avveininger diskusjoner.  

Når nemda har konkludert får deres avgjørelse virkning som tariffavtale. Nemdas avgjørelse kan ikke påklages.  

Når kan vi vente oss et resultat?  

Lederen i rikslønnsnemnda sa i et intervju på mandag at vi kunne vente oss en avgjørelse tidligst i oktober. Dette er et veldig usikkert anslag, ettersom begge parter skal få uttale seg, og det skal holdes muntlige høringer før det kommer en avgjørelse. Lederen i nemnda varslet også omfattende prinsipielle diskusjoner rundt lønnsdannelse i staten.