TIMSS 2023: Norge på stedet hvil – men flere elever presterer på laveste nivå.

I naturfag presterer de finske og svenske elevene langt over de norske i TIMSS 2023. I matematikk presterer de norske og finske elevene på samme nivå, mens de svenske elevene presterer høyere.  

– Det er bekymringsverdig at norske elevers resultater både i matte og naturfag stadig blir svakere. Dette er nok et bevis for at tiden er overmoden for å handle dersom vi skal lykkes med å opprettholde realfagskompetansen som Norge trenger fremover, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.  

Les mer om TIMSS 2023 i Tekna-magasinet

TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study), som undersøker nivåutviklingen internasjonalt i matematikk og naturfag, ble lagt fram i dag. Undersøkelsen viser at 5. klassingene har en svak nedgang, men de er fremdeles godt over gjennomsnittet i TIMSS. Ungdomstrinnet viser stabile resultater, men rapporten forteller at 43 prosent av niendeklassingene er på det laveste nivået i naturfag.   

– Det er bra at vi holder oss over gjennomsnittet i TIMSS, men det er et dårlig tegn at vi år etter år ikke ser en forbedring av resultatene. Sverige har klart å snu sin negative trend, noe vi bør lære av. sier Haugsbø.  

Vil ha mer realfagsundervisning  

Tekna-presidenten mener det nå må på plass en mer reell satsning på realfag for å snu trenden.   

– I Hurdalsplattformen ble vi lovet en ekstra naturfagstime, nå sier regjeringen at det er uaktuelt. Samtidig er realfagssatsningen som ble omtalt av regjeringspartiene i Stortinget i sommer fremdeles uten finansiering og innhold, nå haster det at regjeringen kommer i gang, sier Haugsbø.  

Les mer: Tekna-gjennomslag i Stortinget

Hun understreker at Norge fremdeles har færre timer i naturfag på ungdomsskolen enn mange andre land. For eksempel har Sverige 131 timer naturfag på ungdomsskolen, mens Norge bare har 88 timer.    

Krafttak for realfagene   

Haugsbø mener det er nødvendig med et krafttak for realfagene framover.  

– Hvis Norge skal hevde seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må vi ligge i toppen innen teknologi og realfag. Vi har ressursene til å klare dette, men det krever målrettet satsing. Realfagene er avgjørende for å løse oppgavene og problemene vi står overfor i årene som  kommer, sier hun.   

Hun mener også at en styrkning av fagkunnskapen er viktig

– Vi må styrke fagkunnskapen om læringsutbytte av undervisningen, og samtidig må lærerkompetansen heves. Alle realfagslærere må få mulighet til å ta etter - og videreutdanning. Her ligger norske lærere svært langt etter alle andre land, kun italienske lærere har lavere tilbud om  etter- og videreutdanning. Målet vårt må være å ligge i verdenstoppen når det kommer til realfag, ikke rett over gjennomsnittet, avslutter Haugsbø.