Tekna-presidenten drøftet maritim sektor med statssekretær

Over tid har Norge bygget opp verdensledende kompetansemiljøer innen de maritime områdene. Nå slår fagforeningene alarm.

- Vi presenterte vår bekymring for sektoren til ministeren, som takket for innspillene fra organisasjonene, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

Organisasjonene er blant annet bekymret for hvordan koronapandemien har rammet verftene spesielt hardt, at ferjeanbudene i økende grad går til verft utenfor Europa, kompetansemiljøer forvitrer og at overgangen til nullutslippssamfunnet går tregere.

Til departementet har organisasjonene foreslått en rekke tiltak for å bedre situasjonen i sektoren.  

- Utrede handlingsrommet i gjeldene handelsavtaler for å gjøre industrien rustet til å vinne kontrakter.

- Bruke offentlige anbud aktivt for å sikre at prosjekter tilfaller den norske maritime klyngen, blant sikre at offentlige innkjøperne har tilstrekkelig med bestiller- og innkjøpskompetanse.

-  Tilføre kapital i ordninger hvor det er kø av prosjekter som søker medfinansiering, som f.eks. Miljøteknologiordningen, Grønn plattform og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN).

-  Utnytte handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut mht. andelen offentlig støtteandel. Åpning for inntil 70 pst. støtte til SMB-segmentet og 50 pst. til store bedrifter må videreføres innenfor de relevante ordningene. Det vil øke muligheten for at flere selskaper kan prioritere utviklingsprosjekter knyttet til digitalisering og miljø i en tid med begrenset kapital

- Gjøre bransjeprogrammene relevante for både fagarbeidere og funksjonærer med høy og lav formalkompetanse. Våre fremste kompetansemiljøer ved universiteter og høyskoler må mobiliseres til å gi korte, treffsikre og fleksible tilbud til de ulike gruppene innen bransjen. Det tar tid på å utvikle tilbud som treffer bransjenes behov. Det vil også ta tid å få opp tilstrekkelig antall gode faglige studier og en god struktur for etter- og videreutdanning. 

- Snarest gjennomføre en studie som kartlegger hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering i maritim næring blant annet når det gjelder infrastruktur, datadeling, tilgang på kompetanse, begrensninger i gjeldende regelverk og potensial for standardisering.