Tekna-medlemmer i retten om arbeidstakeroppfinnelse

Denne høsten møtte tre sivilingeniører / doktoringeniører i Oslo tingrett, der de saksøkte arbeidsgiver Equinor. Striden handlet om hva som er rimelig betaling for en oppfinnelse som de 3 ansatte står bak. Oppfinnelsen er en patentert metode for å legge oljerør.

 – Ved å bringe saken for meklingsnemd og domstolen har kompensasjonen til oppfinnerne økt vesentlig, men dessverre ikke til nivået vi mente var rimelig, sier Tekna-advokat Arve Hallberg.

I utgangspunktet var oppfinnerne tilkjent 120 000 kroner på deling, men beløpet økte gjennom prosessen til 1.500.000 kroner på deling.

– Selv om vi ikke fikk medhold i søksmålet, har prosessen vist at det var riktig å utfordre arbeidsgiver. Kompensasjonen Equinor tilbød økte betraktelig etter at vi brakte saken inn for statens meklingsnemd for arbeidstakeroppfinnelser og deretter domstolen. Vi mente 1.500.000 fortsatt var et for lavt beløp, gitt de store besparelsene oppfinnelsen har gitt Equinor, og andre som selskapet har latt bruke oppfinnelsen har hatt, men her fikk vi dessverre ikke medhold, sier Tekna-advokat Arve Hallberg.

Ikke saksomkostninger

Oppfinnerne ble likevel ikke dømt til å betale motpartenes saksomkostninger på 2.9 millioner kroner, selv om Equinor ble frikjent av tingretten i kravet om ytterligere betaling.

– Retten kom til at oppfinnerne hadde så god grunn til å gå til sak mot sin arbeidsgiver for å få en rettslig objektiv vurdering av saksforholdet og sitt krav, og slapp derfor å betale arbeidsgivers saksomkostninger.

Ønsket reelle forhandlinger

Hallberg mener Tekna og oppfinnerne over en lang periode har ønsket reelle, faktabaserte forhandlinger for å unngå en rettslig prosess, men at arbeidsgiver ikke åpnet for dette.

– Vi registrerer at de kun har beveget seg med tilleggsbetalinger i tilknytning til formelle prosesser som meklingsnemd og tingretten, og ikke i reell dialog med oss.

Han mener Tekna, ved å bringe saken for domstolen, har vist at de som fagforening står opp for medlemmene, selv i møte med mektige arbeidsgivere.

–  I en situasjon der en ressurssterk arbeidsgiver benytter svært dyr juridisk bistand, er det i praksis ikke mulig for ansatte å reise krav mot en arbeidsgiver uten å risikere langt mer kostnadsmessig enn utsiktene til rimelig godtgjøring etter loven vil kunne bli ved domstolsbehandling, sier Hallberg.

Besparelser skal regnes inn

I dommen kommer det fram at lisensinntekter alene ikke kan ligge til grunn for fastsettelse av kompensasjon. Dette er Hallberg fornøyd med.

– Vi er tilfredse med at domstolen gir arbeidstakerne rett i at verdien av en oppfinnelse ikke kan begrenses til de lisensinntektene selskapet selger teknologien for, og at blant annet også bedriftens besparelser må regnes inn.

Retten slår også fast at Equinors utnyttelse av oppfinnelsen ikke primært var å anvende den økonomisk, men strategisk.

– Følgelig må også den strategiske fordelen oppfinnelsen gir mulighet til regnes med, selv om det kan være vanskelig å verdiberegne. Retten setter med det til side Equinors forståelse av loven, slik de praktiserer den gjennom sitt interne system for oppfinnergodtgjøring. Dette har det vært viktig å få prøvd rettslig., sier Hallberg.

Han mener verdibegrepet Equinor benytter er for snevert, og understreker at loven er ment å verne ansattes muligheter til å få et visst økonomisk utkomme av sine oppfinnelser, der arbeidsgiver benytter sin rett til å overta deres innovasjon. Lovens forarbeider angir at det ikke skal gå utover arbeidstakers kompensasjon at arbeidsgiver enten ikke vil eller evner å utnytte oppfinnelsen.

Han mener dommen gir forventninger om praksisendring fremover og at den også kan aktualisere gjenåpning av saker om oppfinnergodtgjørelse i Equinor, som det etter loven er åpning for.