Svakt budsjett for teknologi, realfag og forskning

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 har alt for svak satsing på teknologi, realfag og forskning, dersom vi skal lykkes med å komme oss gjennom det grønne skiftet og den digitale omstillingen, mener Tekna.

– Nå har vi ventet i tre år på regjeringens store løft for teknologi- og realfagene. Næringslivet skriker etter denne kompetansen og behovet blir stadig større.  I digitaliseringsstrategien som ble lagt fram i forrige uke, sa statsministeren at vi skal være best i verden på digitalisering i 2030. Da er det rart at vi ikke ser større satsinger allerede i dette budsjettforslaget. Det haster med konkrete tiltak, sier Haugsbø.

Hun minner om regjeringens egne løfter i Hurdalsplattformen fra 2021. I regjeringserklæringen trakk regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram realfagene og IKT som områder med særlig stort kompetansebehov, og påpekte at antallet studieplasser i disse fagene må opp. Stortinget har også vedtatt denne sommeren at en ny satsing på realfag må på plass for å finne alternative måter å rekruttere lærere og elever til realfagene.

Ikke et realfagsløft

Tekna etterlyser et realfagsløft for å styrke nivået til elevene i realfag og øke rekrutteringen til disse fagene.

– Vi er i høyeste grad i en realfagskrise. Det må satses mer på nyrekruttering av realfagslærere, som nå er på et kritisk lavt nivå. Realfagenes plass i skolen må styrkes, blant annet gjennom flere naturfagstimer. Regjeringen tar ikke nødvendige grep i sitt budsjettforslag, sier Haugsbø

– Det er bra å styrke naturfagsenteret og realfagsenteret med 12 millioner. Men dette er langt fra tilstrekkelig for å kunne kalles et realfagsløft, sier Haugsbø.

Hun er bekymret for utviklingen innen realfag i skolen.

– 41 prosent av norske elever mangler minimumskompetanse i ett eller flere realfag, så et realfagsløft er helt nødvendig å få på plass. Da trenger vi en regjering som prioriterer dette, sier Haugsbø.

Svakt på forskning og livslang læring

Tekna mener det er svært urovekkende at vi får en realnedgang i grunnfinansieringen for universitets- og høyskolesektoren på 1,23 prosent. Vi får færre studenter og vi får svekket kvalitet. Det gir heller ikke rom for å prioritere etter- og videreutdanning.

– En realnedgang på 3,5 prosent innen forskning er dramatisk og svekker vår beredskapsevne og næringsutvikling. Vi trenger å styrke utdanning og forskning, ikke svekke denne, sier Haugsbø. Tekna etterlyser også en satsing på livslang læring for alle. I budsjettet er det derimot satt av mindre penger til universitetene.

– Livslang læring blir stadig viktigere i et samfunn i rask endring. Kompetansereformen må komme med midler for alle, også de med høyere utdanning. Livslang læring bør også inn som en del av undervisningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag, gjennom økt grunnfinansiering, sier Haugsbø.

Studieplasser må opp

I regjeringens forslag til statsbudsjett settes det av midler til 100 studieplasser i IKT. Dette er ikke nok for å lykkes med den digitale omstillingen, mener Haugsbø.

– Vi trenger flere spesialister for å utvikle framtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsing på plass. Det haster derfor med å få flere til å velge realfag på videregående og på universitetet. Vi trenger også flere studieplasser i IKT, ingeniørstudier og teknologi, sier president Elisabet Haugsbø.

Ikke historisk satsing på natur

I sine innspill til statsbudsjettet har Tekna spilt inn behovet for en betydelig satsing på natur.

– Det haster med å få på plass tiltak for hvordan vi skal bevare naturen vår. Derfor har Tekna pekt på midler til vern og restaurering av natur, i tillegg til midler til mer kunnskap og kartlegging av naturen vår i statsbudsjettet. Naturmeldingen regjeringen la frem er for lite konkret, og vi er skuffet over at regjeringen ikke legger mer penger på bordet, sier Haugsbø.

Haugsbø påpeker at forpliktelsene som Norge har inngått i FNs naturavtale krever at vi kommer i gang med langt flere konkrete tiltak nå for vern, restaurering og kunnskap om naturen.

I statsbudsjettet kommer regjeringen med 170 millioner til ulike naturtiltak.

 – Dette er ingen historisk satsing, slik Støre annonserte. Summen er den samme som Havforskningsinstituttet nå må kutte. Skal regjeringen nå sine mål må budsjettet kraftig opp, sier Haugsbø. Naturkrisen er høyst virkelig og nå må vi gå fra prat til handling.

Grønn og digital omstilling

Den grønne og den digitale omstillingen må sees i sammenheng, og det må satses mer på forskning. I stedet er det nå en nedgang i forskningsinnsatsen.

– Vi har etterlyst en opptrappingsplan for instituttsektoren, og en økning i den offentlige andelen av finansieringen av nærings-ph.d. Dette har vi ikke sett i budsjettet, sier Haugsbø

Hun understreker at så godt som alle søkere er kvalifisert.