Sterkt Tekna-fokus på høyere utdanning

Tekna har for kort tid siden gitt innspill til arbeidet med ny universitets- og høyskolelov (NOU 2020:3). Arbeidet med stortingsmeldingen om god styring av universitets- og høyskolesektoren skal legges fram våren 2021, det skal også en ny digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren.

-Vi har også bidratt betydelig inn i arbeidet med Akademikernes felles høringsuttalelser i sakene om ny lov for universiteter oghøyskler og styring av sektoren, sier Jordahl. -Vi er svært fornøyd med det arbeidet som Aune-utvalget har gjort, og støtter i det vesentlige forslaget, men har likevel adressert noen utfordringer, påpeker hun.

Lov om universiteter og høyskoler

Følgende punkter har vært viktige for Tekna:

• Vi har adressert våre forventninger om at loven må sikre at vi får et godt finansieringssystem for etter- og videreutdanning ved våre universiteter og høyskoler. Dagens system med en rekke ulike tilskuddsordninger skaper betydelig mer byråkrati, og sikrer ikke at vi får et helhetlig og integrert etter- og videreutdanningssystem ved våre institusjoner for høyere utdanning.
• Gratisprinsippet skal også gjelde etter- og videreutdanning.
• Vi har adressert behovet for opprydding i forskriftsjungelen
• Vi vi ikke gi slipp på muligheten til å sette karakterkrav i utvalgte fag for opptak til våre studier, samt at vi ønsker beholde ordningen for tilleggspoeng for valg av realfag.
• Tekna er svært opptatt av at man skal få beholde muligheten til å tilby integrerte masterstudier på samme måte som i dag. En innskjerping av denne muligheten vil kunne svekke det høye kompetansenivået våre masterkandidater har. De integrerte mastergradene er av stor betydning for å sikre et høyt nivå på kandidatene. Integrerte 5-årige studier gir en mer helhetlig kompetanse og et høyt nivå. Tekna frykter et svekket nivå på mastergraden hvis man går bort fra integrerte løp og heller prioriterer masterstudier som påbygg til bachelor. Tekna har erfart at mastergraden ligger nærmere nivået for en bachelor ved et slikt todelt løp. Sivilingeniørene har en unik akademisk kompetanse i tillegg til den profesjonsutdanningen ingeniørutdanninger gir. Tekna er mot endringer som svekker betydningen av dette løpet med koblingen mellom profesjonskompetanse og akademisk kompetanse.

Styring av UH-sektoren 

Områder som må adresseres i stortingsmeldingen:

• Tekna mener vi ser en tydelig retning mot mer kontroll og mindre tillit – rapporteringskravene er omfattende, og retter seg mot altfor mange underliggende forvaltningsorganer og instanser uten særlig koordinering. Institusjonene trenger betydelig mer armslag og frihet fra styring for å utvikle seg godt. Tekna er svært opptatt av at man har en full gjennomgang av nødvendigheten og resultatene av et slik omfattende styrings- og rapporteringsregime.
• Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning sammen med tildelingsbrevene er gode og tilstrekkelige politiske styringssignaler.
• Tekna mener man i meldingen må omtale målstyringens negative konsekvenser på utviklingen av en mangfoldig utdanningssektor innen høyere utdanning.
• Tekna har flere innspill hva gjelder finansiering av sektoren og vil særlig trekke frem følgende:

-Tekna viser til at det er sendt politiske signaler om at etter- og videreutdanning skal være en integrert del av institusjonens oppgaver, og vil derfor påpeke at det kreves undervisningsressurser til å utføre denne oppgaven. Det er ikke mye ledig kapasitet blant ansatte til å påta seg nye oppgaver uten å øke de ordinære rammene. Disse undervisningsressursene bør tilføres slik at de utløser faste stillinger ved universitetene, ikke slik at det vil medføre en økt grad av midlertidige undervisningsansatte.

-Tekna mener regjeringen må trekke frem og drøfte konsekvensene av flate ostehøvelkutt og reformer som ABE-reformen. Å øke byråkratiet, gjennom nasjonal styring og kontroll på den ene siden, samtidig som man innfører en avbyråkratisering og effektiviseringsreform i sektoren med store kutt, er svært lite gjennomarbeidet politikk. Tekna forventer at man i meldingen redegjør for konsekvensene av ABE-reformen, og skisserer om dette er et styringsverktøy det er hensiktsmessig å videreføre. 

Innspill til digitaliseringsstrategi

 Hvordan sikrer man at strategien faktisk implementeres og etterleves?

• Erfaringer etter koronatidens bruk av digitale løsninger må legge grunnlag for nye tiltak i strategien. Hvilke erfaringer har man gjort seg med digital undervisning og nye vurderingsformer/karakterskalaer? Hvor kompetent er undervisningspersonalet når det gjelder å undervise digitalt? Har vi sikre digitale løsninger?
• Hvordan skal man møte arbeidslivets behov for etter- og videreutdanning gjennom desentraliserte digitale tilbud?
• Hvordan kan man bedre samarbeide med næringslivet?
• Hvordan løses utfordringene med infrastruktur?

Viktig med akademisk frihet

I forbindelse med den nye universitetsloven, er Tekna som nevnt svært opptatt av betydningen av armlengdes avstand mellom våre nasjonale kunnskaps- og forskningsinstitusjoner og politisk nivå. Denne autonomien må UH-sektoren ha for å kunne utfordre og utvikle vårt samfunn. Den er av grunnleggende betydning i et demokrati. Akademisk frihet og organisatorisk frihet dreier seg blant annet om retten til å fastsette faglig innhold, pedagogiske krav, samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. En ny lovbestemmelse som presiserer at styremedlemmer skal opptre uavhengig, for å klargjøre at departementet eventuelt må instruere institusjonen gjennom styret som kollegialt organ, støttes. Bestemmelsen understreker institusjonenes uavhengighet. Tekna støtter utvalgets forslag om å presisere at institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten, og Tekna legger i dette også et vern av den ansattes ytringsfrihet og varslingsrett.  

Her er Aune-utvalgets rapport

Her er Teknas høringsinnspill om ny universitets- og høyskolelov

Her er Teknas innspill til arbeidet med stortingsmelding om god styring av universitets- og høyskolesektoren

Her er Teknas innspill til ny digitaliseringsstrategi for UH-sektoren