Rekordmange tillitsvalgte på Tekna-konferanse

360 deltakere, ny deltakerrekord, var samlet til Arbeidslivspolitisk konferanse for tillitsvalgte i Tekna på Gardermoen 11. og 12.januar. På konferansen ble en rekke politiske temaer belyst, blant annet fremtidens kompetansebehov.

– Det vil være behov for tung realfaglig spisskompetanse framover. For å bruke komplekse systemer må man også forstå hvordan teknologien fungerer, hevdet Tekna-president Elisabet Haugsbø. Hun hadde liten tro på at de lange og tunge utdanningenes tid er forbi.

– Vi har en tendens til å la oss begeistre av alt som går fort, men modning av kunnskap tar tid, påpekte hun.

Taper mot andre land

Sveinung Skule, leder av kompetansebehovutvalget, sa at det er ulike drivere av kompetansebehov. Både demografi og alderssammensetning, digitalisering og grønn og omstilling, og geopolitikk påvirker kompetansebehovet.

– Vi blir færre i yrkesaktiv alder, digitalisering endrer arbeidsmarkedet, vi må legge om fra fossil til fornybar energi, og krig og usikkerhet gjør at forsvaret trenger flere folk og ressurser.  Alt dette er med å påvirke kompetanseetterspørselen, sa Skule.

Også NHO-direktør Anniken Hauglie er bekymret for store kompetansehull i teknologi og IKT-fagene.

– Vi taper i konkurranse med andre land på digitalisering, og vi mangler folk til å gjøre jobben blant annet innen grønn omstilling. Jeg mener vi i større grad må bli flinkere til å tilpasse utdanningene etter behov, hevdet hun.

Dekan ved universitetet i Bergen Gunn Mangerud mener en stor utfordring er at realfagene fortsatt sliter med omdømme blant de unge.

– Siden tusenårsskifte har vi fått 75 prosent flere studenter, men bare én sjettedel av veksten har kommet innen teknologi og realfag.  Det er bekymringsfullt. Vi må tilføre skolen mer ressurser, og lærerne må få klasserommet tilbake, sa hun, til applaus fra salen.

Les også: Dette må til for å løse realfagskrisen

Frontfaget er lønnsbegrensende

På konferansen gjorde leder for frontfagmodellutvalget Steinar Holden rede for utvalgets arbeid og konklusjoner. Holden mente ikke overraskende at frontfaget fungerer, og bidrar til å holde sysselsetningen oppe. På spørsmål fra deltakerne svarte Holden at funksjonærer i industrien muligens var blant gruppene som ville hatt høyere lønnsvekst uten frontfagene.

– Industrifunksjonærer er nok blant gruppene der modellen virker begrensende.  Samtidig er heller ikke de tjent med et system der høyere lønn gir høyere renter og lavere sysselsetning, påpekte han.

Les også: Frontfaget kan ikke overstyre tariffavtalene

Steinar Holden presenterte funnene til Frontfagsmodellutvalgets rapport på Arbeidslivspolitisk konferanse.

Grønn omstilling i offentlig sektor

Et annet tema som ble løftet på denne konferansen var offentlig sektors evne til å bidra til grønn omstilling. Her fikk deltakerne et hyggelig gjensyn med blant annet tidligere SV-leder og direktør i Cicero Kristin Halvorsen, sammen med statsforvalter i Oslo og Viken Valgerd Svarstad Haugland.

– Kommunene må bli bedre til å reagere raskere og samarbeide mer.  Men flommen i høst viste at vi klarte å snu oss rundt, og også mobilisere frivilligheten, sa Haugland.

Halvorsen påpekte at klimatilpasningene i Norge i stor grad handler om å håndtere vann.

– I Norge ser vi at det å håndtere vann blir viktigere.  I andre land er det mangel på vann som er utfordringen, sa hun. Halvorsen presenterte også noen av konklusjonene til klimautvalgets rapport.

– Vi har en formidabel jobb foran oss, dersom vi skal nå klimamålene. Siden 1990 har vi klart 5 prosent nedgang av utslipp. Fram mot 2050 må vi opp i 90 – 95 prosent nedgang. Matproduksjon vil alltid ha noe utslipp, resten av sektorene må derfor ned mot null i netto utslipp. Kvotekjøp er bare en utsetting av tiltak som uansett må komme, sa hun.