Spørsmål og svar: Etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda - hva skjer nå?
Akademikerne har vunnet frem i Rikslønnsnemnda. Her kan du lese hva det betyr i praksis og hva som skjer nå.
Dersom man ikke klarer å fylle gapet mellom antall arbeidstakere med riktig kompetanse og etterspørselen fra arbeidslivet fram mot 2030 risikerer vi et verditap på 2,2 milliarder årlig, viser rapporten.
Aktuelt
Ny rapport: Norge taper på manglende IKT-kompetanse
Publisert: 26. jan. 2021
Norske IKT-eksperter slår alarm. I en ny rapport kommer det fram at lavere produktivitet og store økonomiske tap kan bli konsekvensene dersom ikke regjeringen sikrer flere og mer spesialiserte IKT-studieplasser.
Statsminister Erna Solberg deltok på fremleggelsen av rapporten "Norges behov for IKT-kompetanse nå og fram mot 2030"
Det er allerede et stort udekket behov for IKT-spisskompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og problemet vil bli verre de kommende årene, viser en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse.
Rapporten er utviklet på oppdrag fra Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet,
-Behovet er særlig stort for høyere utdanning og ulike typer spisskompetanse innen IKT. Det er store forventinger fra både politisk hold, næringslivet og befolkningen om digitale tjenester og at Norge skal være i front. Da må vi har et godt og kontinuerlig tilfang av relevant fagkompetanse, særlig innen de høyeste utdanningsgradene, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg.
Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste 10 årene. Behovet er forventet å vokse med ytterligere 66 prosent fram mot 2030, viser rapporten.
Budskapet fra organisasjonene er tydelig: IKT-kompetanse kommer til å bli avgjørende framover, ikke bare for å skape vekst og arbeidsplasser, men også for å sikre gode offentlige tjenester og samfunnssikkerheten vår. Da er det avgjørende at utdanningstilbudet blir prioritert framover.
- Det er avgjørende at dette blir prioritert fremover. Skal Norge henge med i det digitale skiftet og sikre næringsutvikling, samfunnssikkerhet og gode og effektive offentlige tjenester, er det avgjørende at vi får utdannet nok folk med IKT-faglig bakgrunn, sier Randeberg.
Rapporten tegner nemlig et dystert fremtidsbilde. Med mindre regjeringen kommer på banen med finansiering og infrastruktur nå vil veksten i sysselsettingen være umulig å fylle. For å møte behovet for IKT-kompetanse fram mot 2030 må det opprettes 1760 nye studieplasser allerede i år.
Må importere arbeidskraft
Samtidig viser rapporten at det ble importert IT-tjenester til en verdi av 31,6 milliarder kroner i 2019. Importen er doblet siden 2015. Stadig flere IKT-oppgaver i Norge blir løst fra utlandet. Denne avhengigheten av utenlandsk kompetanse gjør både norsk næringsliv og kritisk infrastruktur svært sårbare. Organisasjonene bak rapporten mener derfor det er avgjørende at vi utvikler og besitter nødvendig IKT-kompetanse i Norge.
Store verditap
Beregninger viser at IKT-næringene, gjennom egen produksjon og leveranser til andre næringer, har bidratt til 80 prosent av den samlede produktivitetsøkningen i Norge i perioden 2003–2017. Dersom man ikke klarer å fylle gapet mellom antall arbeidstakere med riktig kompetanse og etterspørselen fra arbeidslivet fram mot 2030 risikerer vi et verditap på 2,2 milliarder årlig.
Udekkede kompetansebehov innen IKT er rett og slett et samfunnsøkonomisk tap for Norge. Nå har organisasjonene en oppfordring til regjeringen: Dersom Norge skal henge med i det digitale skiftet må vi ha folk med spisskompetanse innen IKT. Ellers vil vi miste arbeidsplasser til utlandet, og gå glipp av effektiviseringsmuligheter i alle sektorer.
Les rapporten her
Om rapporten:
- Rapporten er utviklet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag av Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet.
- Rapporten analyserer etterspørselen etter, og tilbudet av, IKT-kompetanse i det norske arbeidslivet, i dag og framover.
