Ny IA-avtale - Hva er nytt?

Partene er enige om å bruke de neste fire år til kunnskapsinnhenting, analyser og diskusjoner om behovet for justeringer eller nye tiltak for å redusere sykefraværet.

IA-avtalen har endret navn fra «Inkluderende arbeidsliv» til «Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet». Dette har ingen betydning utover et ønske å signalisere en forsterket innsats for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Målet er fremdeles at flere skal inkluderes i arbeidslivet, at eldre kan stå lenger i arbeid og at frafallet fra arbeidslivet skal blir lavere.

Rapport fra Stami i 2023 viser at 35% av sykefraværet i Norge relateres til forhold på arbeidsplassen. Det finnes derfor et potensiale til å få ned sykefraværet i når det gjelder hvordan virksomheter jobber med arbeidsmiljøet sitt.

IA avtalen fokuserer nettopp på arbeidsmiljøarbeid som nøkkelen til å nå målet. Arbeidsmiljøarbeidet skal i utgangspunktet være «forebyggende» tiltak for å hindre at ansatte blir syke, men også «reparerende» i form av god sykefraværsoppfølging av dem som allerede har blitt syke.

Hva er nytt i avtalen?

Mange av tiltakene og virkemidlene fra den gamle IA-avtalen videreføres i den nye IA-avtalen. Det gjelder blant annet:

• Bransjeprogrammene (Arbeid rettet mot bransjer med særlig høyt sykefravær)
• Arbeidsmiljøsatsingen (med nettbaserte kunnskapsbanker som «arbeidsmiljøportalen.no» og «idébanken.no»)
• oppfølging fra Nav Arbeidslivssenter
• økonomisk bistand fra NAV til ekspertbistand.

Samtidig er partene enige om en del nye tiltak:

• Det skal opprettes flere bransjeprogrammer for å jobbe målrettet innenfor bransjer med høyt sykefravær
• Fastlegenes rolle i sykefraværsarbeidet skal styrkes
• Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt skal presiseres, eventuelt forsterkes gjennom en veileder
• Arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt skal presiseres, og eventuelt forsterkes gjennom lovgivning.

Alle virksomheter er, som i forrige avtale-periode, omfattet av IA-avtalen og har tilgang til disse virkemidlene.

Det er heller ikke foretatt noen endringer i antall egenmeldingsdager, som er regulert i folketrygdlovens § 8-24. Hovedregelen er tre egenmeldingsdager om gangen. Arbeidsgivere kan likevel gi rett til utvidet bruk av egenmelding, og plikter ved krav fra tillitsvalgte å drøfte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.

De neste fire årene skal partene altså innhente enda mer kunnskap om hva som gjør at over 600 000 personer i arbeidsfør alder har en helserelatert ytelse, som sykepenger, AAP eller uføretrygd. Fokuset skal også spisses mot unge med lettere psykiske lidelser, som er den gruppen syke som øker mest.

Styrking av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet skal intensiveres. God forebygging og tilrettelegging som tar hensyn til både livsfaser, alder, og helse kan også bidra til en reduksjon i sykefravær som ikke er arbeidsrelatert.