– Romfart er som kunstig intelligens, det er en type industri som påvirker alt annet

– Norge har bra forutsetninger for å lykkes med romfart. Vi er et digitalt samfunn med en høyt utdanna befolkning, og vi ligger langt mot nord der det er få andre land som skyter opp satellitter fra fastlandet, sier Adrien Jacques Boiron, styremedlem i fagnettverket Tekna Romfart. 

Adrien Boiron i Tekna Romfart på scenen under en workshop om behovet for flere romfartsutdanninger i september, initiert av Tekna.

– Romfart er som kunstig intelligens, det er en type industri som påvirker alle andre industrier og det er veldig viktig for den nye, grønne økonomien. Hvis vi vil være en del av det må vi henge på nå og da må vi sørge for at vi utdanner folk med rett kompetanse, legger han til.  

Sammen med representanter fra utdanningsinstitusjonene NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, og Andøya Space Education, har Tekna deltatt i en arbeidsgruppe som nå har laget en rapport som går inn for å opprette nye romfartsutdanninger på masternivå i Norge. 

Les rapporten «Romutdanninger i Norge» her 

Stort behov for flere plasser

Det finnes i dag bare noen titalls plasser i studieløp på romfart i Norge, det inkluderer den nyopprettede masterutdanningen ved Universitetet i Oslo i romsystemer, det finnes også noen studieplasser ved Universitetet i Tromsøs avdeling i Narvik.  

Det er altfor lite til å dekke behovet i romindustrien.  

– Industrien forventes å vokse fort de neste 10-20 årene, men det blir vanskelig å finne de rette personene som kan jobbe her, om ikke antallet studieplasser økes kraftig, sier Boiron.  

Fagnettverket Tekna romfart består av ingeniører fra mange bedrifter i Norge. Diskusjonene i gruppa bekreftet at det er vanskelig å finne folk med rett kompetanse til å jobbe for norske bedrifter, forteller Boiron.

Bedriftene bruker mye tid på opplæring og er i dag avhengig av å rekruttere ansatte fra utlandet. 

Les også intervju med Adrien Boiron i Tekna Magasinet: – Det er både et behov i industrien, og et ønske fra studentene selv. De ønsker å lære mer

Vil samle fagene i ett studieløp 

Arbeidsgruppa trekker spesielt fram NTNU som et naturlig studiested for en integrert femårig romutdanning. Mange av de relevante studieemnene tilbys allerede her, men de må samles i et eget romfartstudium.  

Ved flere av universitetene finnes det engasjerte og seriøse studentforeninger i romfart. Arbeidsgruppa mener utdanningsinstitusjonene må vurdere om studentorganisasjonene bør kunne være en del av de nye studiene i romfart.  

– Det er mange som vil jobbe i romfartsbransjen og mange av dem drar nå til utlandet fordi tilbudet ikke finnes i Norge. Da er det høy risiko for å miste dem. Alle land kjemper om disse talentene, det er mangel på ingeniører overalt. Derfor må vi jobbe for å beholde de smarte hodene, sier Boiron.  

Mange muligheter i romfart

Selv har Boiron studert romfart i Frankrike og USA, og han jobber nå på Nammo på Raufoss. Han var blant annet involvert da den første helnorske raketten ble skutt opp i verdensrommet fra Andøya i 2018.  

Men moderne romfart er mye mer enn raketter og månelandinger. Satellitteknologi brukes til å overvåke skogbrann og følge med på hvordan avlinger gror. De kan overvåke vannkvalitet og forurensing i elver og innsjøer, og måle forurensing og CO2-nivå i atmosfæren og hvor utslippene kommer fra på landjorda.  

– Dette kan bli en av Norges nye næringer som kan ta landet videre inn i framtida, sier Boiron.