Spørsmål og svar: Etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda - hva skjer nå?
Akademikerne har vunnet frem i Rikslønnsnemnda. Her kan du lese hva det betyr i praksis og hva som skjer nå.
Tekna samlet noen av landets fremste eksperter på energi til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Fra venstre Berit Tennbakk, Arne Vatnøy, Petter Støa og Øyvind Leistad. Synnøve Konglevoll var debattleder.
Politisk
Debatt om energikrisen: Hva er løsningen?
Publisert: 19. apr. 2023
Energipolitikken må henge sammen med annen politikk om vi skal løse energikrisen, skape arbeidsplasser og samtidig ta vare på klima og miljø.
Det var blant konklusjonene da Tekna debatterte Energikommisjonens rapport «Mer av alt - raskere» på Litteraturhuset i Oslo 18. april.
Hvor energien kommer fra og hvordan vi bruker den er, er helt sentralt for å kunne nå Norges klimamål. For å få til den grønne omstillinga må mye mer elektrifiseres. Regjeringen har forpliktet seg til å kutte 55 prosent av klimagassutslippene fram mot 2030. Behovet for fornybar kraft kommer derfor til å øke kraftig de neste sju årene.
Energikommisjonen konkluderte i sin rapport med at det «haster med et taktskifte» i norsk energipolitikk: vi må både spare mer på strømmen, produsere mer kraft og øke nettkapasiteten, i et mye raskere tempo enn tidligere.
På debatten 18. april stilte Tekna likevel spørsmålet om det virkelig er sånn at vi trenger mer av alt, og om det kan gå for fort?
Forskningsdirektør Petter Støa i Sintef Energi var soleklar på at vi må ha mer grønn kraft inn i markedet raskere. Han understreket også betydningen av EU:
– Hva EU gjør betyr mye for hva Norge gjøre. Det er helt essensielt at vi er med på den europeiske dugnaden for å få til det grønne skiftet.
Forskningsdirektør Petter Støa i SINTEF Energi understreket hvor viktig EUs politikk er for Norge.
Berit Tennbakk var medlem i Energikommisjonen og la fram kommisjonens viktigste konklusjoner.
Viktige begrensninger
Berit Tennbakk som selv var medlem i Energikommisjonen, redegjorde for hvordan kommisjonen hadde landet på at vi må utnytte alle kilder til mer fornybar kraft.
– Vi må spare på strømmen, men vi må også produsere mer, sa hun.
Samtidig er det begrenset hvor rask utbygging av ny kraft kan gå.
– Raskere saksbehandling skal ikke gå på bekostning av demokratiske prosesser eller urfolks rettigheter, sa Tennbakk.
Men det viktigste for å oppnå et taktskifte i det tempoet som kreves, handler om at politikerne må gjøre noen prioriteringer, understreket Tennbakk.
– Energi- og klimapolitikken må ses i sammenheng. Det er blitt gjort i altfor liten grad til nå.
Debatten på Litteraturhuset er del i en større satsing på energipolitikk fra Tekna framover:
Holder ikke med ambisjoner alene
Havvind pekes stadig oftere på som det neste industrieventyret i Norge. Kommunikasjonsdirektør Arne Vatnøy i Norwegian Offshore Wind mener at Norge allerede er på god vei til å bli verdensledende innen havvind.
– Norge er allerede veldig gode på å satse på flytende havvind. Den norske leverandørkjeden leverer til havvindprosjekter i mange land, fortalte Vatnøy, og understreket samtidig Norges gunstige posisjon for å kunne bli store innen havvind, sa Vatnøy. Norwegian Offshore Wind samler 374 bedrifter som i dag leverer til havvindbransjen.
– Vi har dype fjorder, vi har off shore-kompetanse, og vi har den norske modellen som blir lagt merke til der ute, la han til.
Kommunikasjonsdirektør Arne Vatnøy i Norwegian Offshore Wind mener Norge ikke er så langt unna å være verdensledende innen havvind.
Politisk seniorrådgiver Synnøve Konglevoll i Tekna ledet arrangementet på Litteraturhuset.
Vatnøy hadde en klar oppfordring til myndighetene om å styrke byråkratiet rundt havvindsatsingen, og ikke minst kompetansen.
– Det hjelper ikke med ambisjoner om å utvikle mer kraft fra havvind om vi ikke har folk som kan utvikle teknologien videre.
Tekna har i sitt innspill til statsbudsjettet for neste år bedt om et taktskifte i energipolitikken, og en kraftig og rask utbygging av flytende havvind
Markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova understreket hvor viktig energieffektivitet er for verdiskapingen i norsk økonomi. Siden 1990 er det norske samfunnet blitt stadig mer energieffektivt.
For å sørge for at den utviklingen fortsetter, bør energieffektivitet bli et premiss for alt vi gjør, sa Leistad.
– Når valgene først er tatt kan det være vanskelig å komme i etterkant og ønske seg mer effektive løsninger, derfor bør det være et premiss for alle beslutninger som påvirker energisystemet og bruken. Det hjelper ikke om lyspæra er energieffektiv om produksjonen ikke er det.
Les også: Dette må til for å løse realfagskrisa
