Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Lars Olav Grøvik
Tekna-president Lars Olav Grøvik i arbeids- og sosialkomiteen

Aktuelt

Advarer mot økt arbeidsgiveravgift

Publisert: 18. okt. 2022

Tekna møter nå stortingspolitikere for å løfte medlemmenes interesser og krav i statsbudsjettet for neste år. Tekna er spesielt kritisk til regjeringens forslag om ekstra arbeidsgiveravgift.

– Økt arbeidsgiveravgift slår uheldig ut for høyt utdanna. Vi frykter for arbeidsplassene til våre medlemmer som allerede er i hard konkurranse med det store utland, sier president Lars Olav Grøvik.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å øke arbeidsgiveravgiften for ansatte med lønn over 750.000 kroner. Forslaget vil gjøre det dyrere for norske virksomheter å beholde og ansette høyt utdanna arbeidskraft.

Disse arbeidstakerne jobber gjerne i finans-, IT-, teknologi- og energinæringen, bransjer som allerede sliter med å få tak i kompetent arbeidskraft.

– Ekstra arbeidsgiveravgift vil også ramme offentlig sektor ved at innleide konsulenttjenester vil bli dyrere. Vi frykter de økte kostnadene vil gjøre det enda vanskeligere for offentlig sektor å innhente IT-kompetanse. Vi vet at det allerede er en utfordring for offentlig sektor å konkurrere på lønn, og at de ofte sliter med å få tilslag på sine anbud, sa Grøvik da han møtte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget torsdag 20. oktober. 

Sammen med visepresident Elisabet Haugsbø og generalsekretær Line Henriette Holten deltar Grøvik nå på høringer i de ulike komiteene på Stortinget for å spille inn Teknas forslag til statsbudsjettet for 2023. 

Les alle våre budsjetthøringer her

Frykter utflagging

Mange arbeidslivsorganisasjoner har reagert på forslaget om økt arbeidsgiveravgift.

Grøvik frykter at det kan føre til at arbeidsplasser forsvinner til utlandet fordi det blir for dyrt å beholde dem i Norge. Mange bedrifter innen IT, teknologi og energi konkurrerer allerede i et internasjonalt marked, en ekstra avgift på norske kunnskapsarbeidere kan svekke norsk konkurransekraft.

Grøvik er særlig bekymret for Tekna-medlemmer som jobber med forskning og utvikling.

– Dette vil øke risikoen for at bedriftenes arbeid med forskning og utvikling flytter ut, da kan i neste omgang også arbeidsoppgavene flyttes ut, sier Grøvik.

Les intervju med president Lars Olav Grøvik om statsbudsjettet for 2023 i Teknisk ukeblad her.

Line Henriette Holten
Generalsekretær Line Henriette Holten i Finanskomiteen

Forskning må bli prioritert

Generalsekretær Line Henriette Holten møtte finanskomiteen på Stortinget tirsdag 18. oktober, der understreket hun at Tekna har forståelse for at det er et krevende budsjettår, men regjeringen må samtidig sikre at de lager et budsjett for framtida.

Norge står foran store utfordringer innen digitalisering, klima og energi som må løses de neste årene.

– Skal man dempe presset i økonomien må ressursene brukes på å skape framtidige arbeidsplasser og å ruste oss for omstilling og en bærekraftig økonomi. Her spiller forskning en sentral rolle. Vi mener budsjettet drar i feil retning på enkelte områder, sier Line Henriette Holten.

Hun nevner spesielt de foreslåtte kuttene på til sammen 470 millioner kroner til departementenes forskningsprogrammer.

– Disse kuttene vil kunne ramme forskning innenfor blant annet digitalisering og grønn teknologi, sier hun.

 

ABE-reformen

Tekna er også bekymret for kuttene det legges opp til i departementene som minner mye om kuttene fra den såkalte ABE-reformen. Disse kuttene bør utsettes til tillitsreformen, som er omtalt i Hurdalsplattformen, er iverksatt.

Regjeringspartiene gikk til valg på at de ville avskaffe ABE-reformen. 

Tekna har lenge vært kritiske til ABE-reformen og har krevd at den må skrotes. Reformen ble innført av Solberg-regjeringen og skulle sørge for mindre byråkrati og mer effektiv offentlig styring ved at statlige virksomheter ble pålagt å kutte 0,5 prosent i budsjettene hvert år. I praksis har det betydd årlige ostehøvelkutt i statlige organer.

Les hovedstyremedlem Margrethe Esaiassens klare beskjed til regjeringen om å avskaffe ABE-reformen i Khrono

Les også