– Havnæringene kan bidra til å kutte én femtedel av de nødvendige klimagassutslippene

Ifølge Parisavtalen skal ikke gjennomsnittstemperaturen på jorda stige mer enn 2 grader de neste 79 årene, helst ikke mer enn 1,5 grader. Etterpå skal mengden utslipp til atmosfæren synke jevnlig. I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100 er målet at verden skal være klimanøytral.

Merete Øverli Moldestad, viseadministrerende direktør i Sintef Ocean, mener mye av nøkkelen for å nå klimamålene ligger i havet, og her er norsk teknologi verdensledende.

– Havnæringene kan bidra til å kutte én femtedel av de nødvendige klimagassutslippene, og her har norsk havteknologi er viktig rolle, sier Moldestad. 

– Vi jobber mye med å få ned CO₂-utslipp, om det er fornybar energi, skipstransport med klimavennlige drivstoffstyper og maskinerisystemer for eksempel. Det handler også om at vi kan ta ut nye arter som tang og tare, som naturlig trekker til seg mye CO₂, og annen type karbon- fangst, lagring, sier Moldestad.

Hun forteller at fremtiden ser lys ut for en bærekraftig norsk havnæring.

– Vi er allerede i gang med å utvikle lav- og nullutslipps maritim transport, autonome skip og marine strukturer, samt at vi jobber  med å digitalisere maritim transport og verdikjedene, sier Moldestad.

Kan simulere ekte hav

På SINTEF Ocean er de i førersetet når det gjelder utviklingen av mye av denne teknologien.

I et basseng, hvor de kan simulere tilnærmet ekte hav, tester de blant annet havvindturbiner, hvordan flytebroer oppfører seg i store bølger og hvordan man kan samle solenergi på havet.

I tillegg har SINTEF Ocean flere andre laboratorier, som planktonsenter, tank for testing av fiskeutstyr, skipsmodelltank, oljelaboratorium, robotlab, konstruksjonslab og ikke minst fullskala havbrukslokalitet utenfor Frøya i Trondheim.

Mange av laboratoriene blir også kraftig oppgradert når Ocean Space Centre blir klart. (Se faktaboks nederst i saken).

Dariusz Fathi, Forskningssjef i avdelingen for skip og havkonstruksjoner mener også Norge er verdensledende når det kommer til havteknologi.

– Ja det vil jeg si, vi har fått mye kompetanse fra forskning fra olje- og gassindustrien og ikke minst fra shipping. Vi har dermed et lokomotiv gjennom de største selskapene som drar i riktig retning, sier Fathi.

– Vi ser for eksempel hvordan kunnskapen vi har bygd opp nå bidrar til det grønne skiftet med havvind for eksempel, og vår kunnskap innen blant annet forankring, flytende konstruksjoner og slikt. Det at vi allerede har en stor del av teknologien og kompetansen gjør at vi får til en raskere utvikling av nye områder, sier han.

– Siden vi er best i klassen her, burde vi hjelpe andre land med å nå bærekraftsmålene?

– Vi må det, vi løser ikke alt her i Norge. Havvind er et eksempel på noe vi tror kommer til å bli en stor eksportnæring for Norge, sier Fathi.

– Satses det nok på denne teknologien politisk?

– Det kan alltids satses mer, men samtidig opplever vi at det har prioritet, men dette er litt ulikt fra fagområdet til fagområdet. Du har for eksempel nye marine arter, som kanskje kunne trengt mer ressurser til forskning, sier Merete.

– Det satses på Ocean Space Centre, det er tydelig signal på at havet er viktig for Norge, sier Dariusz.

HAVBASSENGET: Tekna-president Lars Olav Grøvik er imponert over teknologien Sintef benytter seg av. Foto: Sondre Tallaksrud.

– Vi skal hjelpe andre og vi skal konkurrere med andre

Tekna-president Lars Olav Grøvik besøkte SINTEF Ocean for å se hvordan de jobber, og hvordan de tenker på bærekraftsutviklingen i næringen i årene fremover.

– Det er veldig imponerende å se all denne teknologien, og at de har klart å holde gamle bygg så oppdaterte og moderne at de kan gjøre så mye høyteknologisk forskning, sier Grøvik. 

– Norge er en havnasjon, vi har lang kystlinje og store deler av næringslivet og verdiskapningen er knyttet til havet, så dette er noe vi må bygge videre på som et viktig satsingsområde fremover, sier Tekna-presidenten.

Grøvik mener det er viktig med stor politisk satsing på havteknologi de neste årene. 

– Vi trenger en satsing på havteknologi fremover for å kunne konkurrere og være verdensledende innen dette viktige området. Her har vi også en mulighet til å hjelpe U-land, og andre land som ikke har kommet like langt i utviklingsløpet, sier han.