Europa rykker nærmere

– Europeisk samarbeid og internasjonale løsninger er nødvendig dersom vi skal finne svaret på de enorme utfordringene vi nå står overfor. Dette gjelder også for fagforeningene. Skal vi lykkes med de gode klimaløsningene, som karbonfangst- og lagring, er vi avhengig av tett samarbeid over landegrensene. Samtidig er industrien og arbeidsplassene i Europa avhengig av tilgang til energi til en fornuftig pris, sier president i Tekna, Lars Olav Grøvik.

Tekna har i dag et betydelig engasjement internasjonalt, blant annet gjennom medlemskap i organisasjoner som IndustriAll Europe, IndustriALL Global, Engineers Europe (Feani), Nording, Industrianställda i Norden og UNI Global Union.

– Det er avgjørende at Tekna er til stede der de politiske sakene diskuteres, og der vi kan påvirke. Det er også viktig at vi er faglig oppdaterte, sier Grøvik.

Trenger kunnskap om beslutningsprosessene

Grøvik peker på nødvendigheten av kunnskap og innsikt om hvordan vedtak fattes, hvordan disse påvirker oss og hvordan vi som «utenforlandet» i EU, kan ha innflytelse på de beslutningene som tas. 

– Vi trenger mer kunnskap om de pågående sakene i Brussel som er relevante for våre medlemmer innen arbeidslivs- og næringspolitikk, teknologi, forskning- og utdanningspolitikk og innen energi, klima, miljø og bærekraft, sier Grøvik.  

Denne måneden var sentrale tillitsvalgte i Tekna, både fra Hovedstyret, fra arbeidslivssiden og fra fagsiden, i Brussel for å lære mer om de politiske prosessene i EU. Her møtte de sentrale personer til den norske EU-delegasjonen, europeisk næringsliv og parlamentet.

– Norge har et internasjonalt arbeidsliv. Mange av våre snart 100.000 medlemmer jobber i internasjonale virksomheter, eller i bedrifter som blir påvirket av internasjonale forhold. Vi som fagforening må derfor utvide vår horisont utover landegrensen, sier Grøvik.

Den norske modellen under press

Grøvik mener det også er nødvendig å følge nøye med på endringer i lover og reguleringer på arbeidslivsfeltet i Europa.

– Vi har blant annet over tid sett at lønnsgapet i Europa øker og at fattigdom blant arbeidstakere har økt. Gjennom et lovverk for minstelønn har EU ønsket å innføre anstendige arbeids- og levekår for europeiske arbeidstakere. Nordiske myndigheter og fagbevegelse har vært imot den europeiske minstelønnen. Vi mener en slik minstelønn vil undergrave den nordiske modellen der lønnsnivået fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Vurderingene gjort fra norske myndigheter er at denne ikke inngår som en del av EØS-avtalen og at Norge dermed ikke er omfattet av direktivet, sier han.

Grøvik mener Norden har behov for å verne om nasjonale regulerings- og samarbeidstradisjoner på arbeidslivsfeltet.

– Det er en bekymring også for norsk fagbevegelse at det fremover kan bli mer unødvendig europeisk harmonisering på dette feltet, sier Grøvik.