Dette mener Tekna om lønn i skolen

I skoleverket har sentrale parter tviholdt på et gammeldags system der lønnen i hovedsak fastsettes av dem. Lønnsveksten bestemmes årlig ved et forhandlingsbord i Oslo, og ikke ute på skolene der man kjenner rekrutteringsutfordringene og kompetansemangelen på kroppen. Tekna og Akademiker-foreningene er de eneste som ønsker å endre dette.

– Dette gjør det vanskelig å bruke lønn for å rekruttere og beholde lærere med høy kompetanse som er ettertraktet i andre deler av arbeidslivet, og som skolen sårt trenger, sier Sonia Monfort Roedelé.

Svak lønnsutvikling

Dagens system har gitt Teknas lektorer en svakere lønnsutvikling over tid enn andre medlemmer i kommunene og i resten av arbeidslivet. Forskjellen i lønnsnivået har derfor økt over tid. Siden 2004, da resten av kommunesektoren skiftet lønnssystem til lokale kollektive oppgjør, har lærerne hatt en svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre kommuneansatte Tekna-medlemmer.

– Et flertall av Teknas medlemmer med lektorutdanning har i dag valgt en karriere utenfor skolen. Vi ønsker en situasjon der medlemmer som brenner for undervisning og for å løfte frem ungdom, skal velge skolen, fordi det er attraktivt både faglig og lønnsmessig, sier Roedelé.

Sonia Monfort Roedelé ønsker lokal kollektiv lønnsdannelse også i skolen.

Kritisk dårlig rekruttering

I dag er rekrutteringen av realfagslektorer i skolen kritisk lav, og snittalderen øker.

– Dette betyr dårligere undervisning, og vi får elever som presterer svakere. En slik utvikling er kritisk for Norge, som trenger flere flinke realister og teknologer for å løse de utfordringene vi står ovenfor innen blant annet klima, helse, energi og samferdsel fremover, sier hun.

For de fleste av Teknas andre medlemmer fastsettes lønnen lokalt, gjennom lokale kollektive forhandlinger. Tekna-tillitsvalgte forhandler kollektivt for sine medlemmer på hver enkelt arbeidsplass med ledelsen om en lokal økonomisk ramme for medlemmene. Denne rammen fordeles deretter på medlemmene av ledelsen ut fra kjente kriterier i avtaleverket.

Utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse belønnes.

– Med et slikt system for lønnsdannelse ville en skole kunne bruke lønn som et virkemiddel for å konkurrere om den kompetansen som skolen trenger. Systemet fungerer utmerket i norsk arbeidsliv ellers. Lokalt kan den enkelte arbeidsplass bruke ressurser på det som er best for virksomheten, og for å fylle det oppdraget man er satt til å løse. Utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse belønnes, sier Roedelé.

Hun mener kollektive forhandlinger lokalt, i stedet for sentralt som i dag, vil gi de ulike utdanningsgruppene i skolen og arbeidsgiver langt bedre mulighet til å møte skolens behov.

– Det går ikke på bekostning av kollektive avtaler og medbestemmelse. Heller tvert imot, sier hun.

Les om fagnettverket Tekna Realfagslærerne 

Teknas lønns- og interessepolitikk