Etterretningstjenestens nye verktøy er et stort inngrep i privatlivet

– Tekna vet ikke hvor mye data som vil bli samlet inn, eller om hvem. Det vi vet, er at dette er omtrent samme system vi ville ha bygget hvis vi skulle ha laget et system for å totalovervåke befolkningen, sier visepresident Elisabet Haugsbø.

Tekna har i mange år vært kritiske til den nye etterretningsloven. Den gir Etterretningstjenesten muligheten til å samle inn og lagre informasjon om nærmest all digital kommunikasjon i Norge.

– En slik masseinnsamling av informasjon er et stort inngrep i privatlivets fred, sier Haugsbø.

Vet politikerne hva de sier ja til? 

Loven ble vedtatt i 2020, men den siste avgjørende lovparagrafen som gjør at E-tjenesten kan ta systemet i bruk er fortsatt ikke på plass. Den skal behandles av Stortinget til våren.

Les Teknas høringsinnspill til den siste runden om e-loven her

Loven har fått kraftig kritikk av fagmiljøene. Onsdag 7. desember samlet Tekna noen av de kritiske aktørene til debatt med stortingspolitikere, på Sentralen i Oslo. 

Advokatforeningen, Norsk redaktørforening, Norsk journalistlag og Datatilsynet forklarte hva deres kritikk av den nye loven handler om, og hvorfor de mener den må endres. 

Hør hvorfor fagmiljøene er kritiske her: 

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Foto: Mikkel Moe

Inge Harkestad, nestleder i Tekna Big Data ledet møtet.

Fikk du ikke med deg arrangementet? Se det her 

Politikerne som stilte til debatt var Nils-Ole Foshaug fra Arbeiderpartiet, Michael Tetzschner fra Høyre, Ingrid Fiskaa fra SV og Ane Breivik fra Venstre. 

Da etterretningsloven ble vedtatt i 2020 stemte SV, MDG, Venstre og Rødt mot den delen som handler om innhenting og lagring av digital kommunikasjon. 

Fra venstre: møteleder Inge Harkestad, Nils-Ole Foshaug fra Arbeiderpartiet, Michael Tetzschner fra Høyre, Ingrid Fiskaa fra SV og Ane Breivik fra Venstre. Foto: Mikkel Moe

Tekna er bekymret for at politikerne ikke vet hva de sier ja til, og at de har urealistiske forventninger til hvordan systemet skal fungere, rent teknisk.

– Teknas ekspertpanel har gått grundig inn i den informasjonen vi har og vi har for eksempel vanskelig for å forstå hvordan systemet skal kunne filtrere vekk all data som overføres mellom personer i Norge, sier Elisabet Haugsbø.

Bekymret for kildevernet

E-tjenestens oppgave er å følge med på utenlandske trusler, den skal ikke overvåke befolkningen i Norge. Det nye systemet som nå er under oppbygging skal samle inn all data som krysser landegrensene, men internett fungerer sånn at selv en e-post til naboen krysser grensene. Det er ikke mulig å filtrere ut innenlands kommunikasjon før innsamling og lagring. Det anerkjenner regjeringen selv i høringsnotatet til endringene i loven. 

Journalistene og redaktørene er særlig bekymret for hva dette betyr for kildevernet, som er journalisters rett til ikke å røpe kildene sine. 

Arne Jensen i Norsk redaktørforening. Foto: Mikkel Moe

Arne Jensen i Norsk redaktørforening forteller at Høyesterett har styrket kildevernet de siste årene. Samtidig har myndighetenes metodebruk blitt utvidet på en slik måte at det undergraver kildevernet. 

– Faren med dette er at det vil ha en nedkjølende effekt, at kilder har grunn til å tro at opplysninger om deres kontakt med journalister vil bli samlet inn, sier Jensen. 

Han understreker at det er kildenes identitet som er beskyttet av kildevernet, og ikke innholdet i kommunikasjonen. 

– Det er selve kontakten med journalisten som er en sensitiv opplysning. 

Metadata forteller mye

Det er viktig. E-tjenestens nye verktøy skal samle inn såkalte metadata, som betyr at det ikke er innholdet i kommunikasjonen, men nettopp hvem man har sendt en melding til, hvor ofte, hvor man var når man sendte den og så videre.   

Det betyr at E-tjenesten vil samle inn informasjon om at helt vanlige folk sender melding til bestemor, til journalister, eller til elskeren sin for den saks skyld.

Les Elisabet Haugsbø og Inge Harkestads kronikk i Adressa om dette: Jovisst kan myndighetene avsløre elskerinnen din

Datatilsynet mener en slik masseinnsamling av informasjon er et for stort inngrep i privatlivets fred. Tilsynet understreker at inngrepet i privatlivet skjer ved innsamlingen av dataene, ikke først når E-tjenesten velger å søke i og bruke dem. De etterlyser domstolskontroll før innsamling av data i det hele starter. Det har regjeringen foreløpig ikke planlagt.

– Innhentingen av data må være gjenstand for uavhengig forhåndskontroll i alle ledd, både før innsamling, før søk og det må være etterkontroll, sier Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet.

Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet. Foto: Mikkel Moe

Les også: Tekna er bekymret for konsekvensene av at PST kan få lov til å samle inn og lagre nettdata

Etterlyser reelle kontrollmuligheter

Domstolskontrollen er et viktig punkt i fagmiljøenes kritikk mot den nye e-loven. Det er en slik kontroll i loven i dag, men den kommer ikke før kommunikasjonsdata allerede er samlet inn og lagret, da må E-tjenesten be Oslo tingrett om lov før de får lov til å søke i og bruke dataene. 

Advokatforeningen er enig med Datatilsynet i at domstolen må komme på banen før noe som helst samles inn og lagres, i tillegg er det viktig at domstolen forstår hva den gir tillatelse til. 

– Vi savner klarere definisjoner av hva E-tjenesten skal bruke dette til for at domstolen faktisk skal utgjøre en reell kontroll. Nå er etterretningsformålene utrolig vagt formulert, sier Jon Wessel-Aas i Advokatforeningen.