Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Tekna møtte statssekretær i NFD for å ta opp fiskehelse. Fra venstre, Birgitte Jordal (Tekna), Statssekretær, Kristina S. Hansen, Tekna-president Lars Olav Grøvik og • Ragnhild Hanche-Olsen i fagnettverket Tekna Havbruk og Fiskehelse

Politisk

Ba om frisk fisk i møte med statssekretær 

Publisert: 16. juni 2022

Tekna møtte denne uken statssekretæren i Nærings- og fiskeridepartementet, Kristina S. Hansen, hvor frisk fisk, samarbeid og en bærekraftig oppdrettsnæring sto på programmet.  

-Vi er kommet til et punkt hvor vi må gå ett skritt videre for å sikre at vi får en sunn og enda mer konkurransedyktig sjømatnæring på sikt, nettopp ved å ivareta fiskehelsen, sa Tekna president, Lars Olav Grøvik i sitt møte med statssekretæren.  

-Fiskehelse og dyrevelferd er høyt på dagsorden i Europa. Vi må sørge for at vi holder tritt og Tekna har derfor en ambisjon om å få til et bredere samarbeid mellom teknologer og biologer – begge godt representert hos oss, fortsatte Grøvik.  

Han påpekte at Tekna jobber for å få på plass en mer bærekraftig oppdrettsnæring i Norge og at man trenger å få på plass et regelverk som prioriterer oppdrettsfiskens helse- og velferd på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag. Grøvik pekte på at biologer i større grad må involveres i dette arbeidet.  

Biologer må på banen 

- Det vi ser er at det i rapporter og utredninger med et fokus på vekst, ikke er involvert biologer med ansvar for dyrevelferd og fiskehelse i arbeidet, det mener vi er uheldig.  Vi tror tiden er moden for å komme et hakk videre med et slikt samarbeid. Det er viktig nå å sikre at teknologiutviklingen ivaretar hensynet til miljø, dyrevelferd og fiskehelse i større grad enn i dag, sa Grøvik.  

Tekna-presidenten pekte på at vi stadig ser en for høy dødelighet og massiv nedklassifisering av fisk til slakt grunnet sår som i stor grad er knyttet til omfattende håndtering av fisken i kampen mot lusa. (>50 mill individer per år i sjø og rundt 30 mill i ferskvannsfasen) 

-Ved å bedre denne situasjonen, vil vi skape et viktig konkurransefortrinn for norsk laks i et marked som stadig blir mer opptatt av bærekraft, både med tanke på miljø, men også i forhold til dyrets oppvekstsvilkår. Vi mener at Norge bør lede an i denne utviklingen ved å premiere de som tar vare på både fisken og miljøet, og til det trengs det politiske insentiver, påpekte Grøvik.  

Tekna presidenten benyttet anledningen til å løfte frem flere sider ved oppdrettsnæringen hvor det er viktig å få på plass et politisk rammeverk for å lykkes med ambisjonene om en lavere dødelighet.  

Lav dødelighet  

Lav dødelighet må inn som et premiss for produksjonsvekst, mener Tekna. Både i Trafikklysordningen, men også som et premiss i utlysning av nye konsesjoner som for eksempel for miljøteknologi.  

-Vi ser at eksisterende lovverk som skal ta vare på fiskens helse og velferd i praksis blir nedprioritert der det er mulighet for økt produksjon. Derfor må plan for, og dokumentasjon av, lav dødelighet være et minimumspremiss og mål for god velferd i all type vekst, sier Grøvik.  

Her er tiltakene Tekna løftet frem i sitt møte med statssekretæren:   

  • Legge inn lav dødelighet som krav for unntaksvekst (at lokaliteter som havner i rød og gul sone kan søke om vekst hvis de kan vise til lave lusetall og maks 1 medikamentell behandling). Slik det er i dag kan man drive velferdsmessig svært dårlig med gjentatte tøffe, mekaniske avlusninger på fisken for å holde seg på et lavt lusenivå og så bli belønnet med produksjonsvekst.  
  • Endre dagens tildeling av produksjonskapasitet som kun går på total tillat biomasse til å inkludere et tak på antall fisk. Dette vil være et kraftig virkemiddel for å presse frem en produksjon som gir god fiskehelse- og velferd da verdien av det enkelte individ vil bli mye tydeligere.  
  • Gjennomføre en utredning av muligheter og begrensninger for fiskehelse- og velferd ved økt produksjonsvekst. Fokuset nå har vært vekst i produksjonskapasitet og mulig teknologi for vekst, men det mangler utredning for konsekvensen for dødelighet og sykdomsutbredelsen for oppdrettsfisken som er en viktig brikke for å sikre vekst.  
  • En ny dyrehelselov og nye krav til biosikkerhet samkjøres med næringens initiativ til biosikkerhetsråd.  
  • Sikre ressurser til å forske på større og nye biologiske problemstillinger. Ny teknologi og produksjonsformer er et satsningsområde, men man vet altfor lite hvordan fiskens biologi skal ivaretas i disse nye systemene.  
  • Les kronikk om samme tema

  • Frisk fisk - lansering av fiskehelserapporten

Les også