Akademiske ledere er ikke som andre ledere

Tekna mener saken med rektor Anne Borg ved NTNU viser hvor viktig det er med et godt lederskap i utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Ytringsfrihet er en bærebjelke i det norske demokratiet, og rammene for akademisk ytringsfrihet er satt på dagsorden. Med Anne Borgs avgang mener vi regjeringen må ta tak i hvordan akademiske ledere skal forstå sin rolle og utøve godt lederskap når vitenskapelig ansatte benytter sin rett og plikt til å ytre seg i den offentlige debatten. 

Nå ligger det til behandling i Stortinget en ny universitets- og høyskolelov. Stortinget bør i sin behandling tydelig adressere behovet for opplæring og veiledning i lovforståelsen av akademisk ytringsfrihet og styringsrett.  

Akademisk ytringsfrihet er en viktig bærebjelke i demokratiet. Verdien av meningsbryting og det å opplyse samfunnet gjennom kunnskapsdeling og informasjonsutveksling, har en uvurderlig verdi og er noe vi må hegne om.   

Det å lede et universitet og de ansatte, krever et tydelig og bevisst forhold til begrunnelsen for og rammene av akademisk ytringsfrihet. Dette er grundig omtalt i Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet fra 2022. Øverste leder har en overordnet og viktig rolle, men også mellomledere må skjønne rammene for akademisk ytringsfrihet.  

Et slikt tydelig og bevisst forhold til hvordan man leder akademiske institusjoner er noe vi må kunne forvente fra våre øverste ledere i akademia. 

Saken på NTNU er en sak som tydeliggjør behovet for at den som besitter det overordnede ansvaret må klare å forvalte akademisk ytringsfrihet på en måte som ikke svekker akademias troverdighet og autonomi i situasjoner hvor det kan være interessekonflikter i det interne samarbeidet og i samarbeid med eksterne.  

Tekna mener det er av stor verdi at universiteter og høyskoler har utstrakt kontakt med arbeids- og organisasjonsliv – dette samarbeidet er helt nødvendig for utviklingen av samfunn og næringsliv basert på kunnskap og innsikt. Det er også av stor verdi for utviklingen av universitetene og høyskolene.  

I dette samarbeidet er det viktig at alle forstår rammene for akademisk ytringsfrihet – ledere må kunne stå opp for institusjonens integritet og ansattes rett til å ytre seg.  

Skal man utvikle en god ytringskultur nedenfra, som det heter i Kierulf-utvalgets rapport, må man også ha klok ledelse. Vitenskapelig ansatte har et formidlingsansvar og bruker den i ulike former. Formen og ordbruken står den enkelte ansatte fritt til å velge så lenge man holder seg innenfor rammen av det som ligger i vår grunnlovfestede ytringsrett.  

En levende offentlig debatt utvikler vårt demokrati. Vitenskapelig ansatte har plikt til å dele av sin innsikt og kunnskap, og skal i den rollen være trygge på at man har en arbeidsgiver som følger spillereglene for styringsretten og som er trygg på tålegrensen for ansattes ytringer i det offentlige rom. Oppgjør med ansatte tas ikke i media.  

Vi kan forstå at dette er et vanskelig tema for ledere i akademia, det er åpenbart behov for mer skolering og tydeligere veiledning av hvordan man håndterer spenningene som oppstår.