Akademikerne og Unios avtale størst i staten

Akademikerne ble 24. mai enig med staten om årets hovedtariffoppgjør, nær 18 timer etter at meklingsfristen gikk ut. Den nye hovedtariffavtalen er felles med Unio og strekker seg til 1. mai 2024. Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte og avtalen blir nå den største i staten.

– Den økonomiske rammen er nøktern. Vi har fått viktige gjennomslag og har valgt å akseptere den siste skissen fra Riksmekleren, sier Nordli.

Avtalen innebærer en økonomisk ramme på 3,84 prosent. Dette innebærer at 2,46 prosent fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.

– Vi har over tid sett at lønnsgapet til privat sektor øker. Dette har gjort det vanskelig å holde på nødvendig kompetanse, skapt større behov for å leie inn konsulenter og gjort det mer krevende for statlige etater å løse oppgaver for fellesskapet. Oppgjøret er et skritt i riktig retning, og jeg er tilfreds med at vi har fått gjennomslag for en mer smidig bruk av frontfagsmodellen, sier Nordli.

Anerkjenner rekrutteringsutfordringer

Teknas forhandlingsleder Linn Guste-Pedersen er fornøyd med at staten ser ut til å anerkjenne utfordringene knyttet til å beholde og rekruttere kompetanse.

- Staten har vært villig til å gi ekstra på økonomien. Vi er ikke i mål, og nå må lokale arbeidsgivere følge opp med å gi lokalt tillegg i potten. Dette er nødvendig for at staten ikke skal tape mer til privat sektor, sier Guste-Pedersen.

Hun mener Teknas tillitsvalgte nå har et bra utgangspunkt for å finne gode lokale løsninger

Nytt seniorpolitisk virkemiddel

Som et nytt seniorpolitisk tiltak kan de lokale partene nå avtale karriere- og kompetansemessige tiltak som alternativer til tjenestefri med lønn.

– Jeg er glad vi har fått på plass kompetansepåfyll som seniorpolitisk tiltak. Dette er viktig for å hindre utstøting fra arbeidslivet, sier Nordli.

Partene i staten er enige om at arbeidet med miljø og bærekraft skal styrkes i tariffperioden for å bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål og klimamålene. Det er også enighet om at partene lokalt skal arbeide for å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering.

Vil vurdere reisetid

Det er også enighet om å kartlegge hvordan virksomhetene praktiserer reisetid og vurdere om praksisen er i tråd med regelverk på området.

– Reisetid skal regnes som arbeidstid, og det er viktig at statlige virksomheter kompenserer dette i tråd med regelverket, sier hun.

Partene i staten vil jobbe videre med vilkårene for hjemmekontor. En arbeidsgruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr og hvordan forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.

– Muligheten for hjemmekontor er viktig for å løse tidsklemma mange arbeidstakere står i og er blitt en naturlig del av arbeidshverdagen. Det er viktig at dette arbeidet skjer på ryddige måter og er trygt og forutsigbart, sier hun.

Partene er også enige om å gjennomgå helheten i stillingskodesystemet i staten slik at det er tilpasset behovet til arbeidsgivere, ansatte og publikum. Det partssammensatte arbeidet skal være gjennomført innen 1. februar 2024.