16 aktører: Dette er de største utfordringene i helsesektoren

NHO inviterte i høst 15 sentrale organisasjoner til scenarioarbeid om hva vi ønsker og ikke ønsker for framtidens helsetjenester. Arbeidet resulterte i en scenariorapport som beskriver fire forskjellige framtider for helse- og omsorgssektoren.  

Scenariorapporten ble lagt fram torsdag 12. desember med helseminister Jan Christian Vestre til stede. Tekna deltok med sin representant i panelsamtalen under overrekkelsen.  

Les analysen her  

Spesialrådgiver i samfunnspolitisk avdeling, Birgitte Jordahl, har deltatt på vegne av Tekna. 

-Tekna er opptatt av at helse- og omsorgssektoren skal kunne omstille seg på en bærekraftig måte.Vi må finne en god balanse mellom forutsigbare rammer og lokal fleksibilitet. Vi trenger bred politisk enighet om prioriteringer. Når oppgavene er tydelig definert, bør de som jobber tett på pasientene få friheten til å tilpasse løsningene etter lokale behov. De som kjenner hverdagen best og vet hva som faktisk fungerer, sier hun.  

Perspektivmeldingen som kom tidligere i år fremskriver et behov for 180.000 flere sysselsatte i helse- og omsorgssektoren i 2060, forutsatt dagens arbeidsinnsats per bruker. Dette til tross for at økningen i tilgjengelig arbeidskraft i økonomien som helhet kun er 75.000 sysselsatte, ifølge regjeringen. 

Spesialrådgiver Birgitte Jordahl deltok i panelsamtale sammen med Norges sykepleierforbund under presentasjon av rapporten

-Teknologi vil spille en viktig rolle i fremtidens helsevesen, men det er avgjørende at den tilpasses både helsepersonell og de som jobber med teknologiske løsninger. Tett samarbeid mellom utviklere, helsearbeidere,teknologer og ikke minst pasient og bruker, er nødvendig for at teknologien skal forbedre helsetjenestene i praksis, sier Jordahl.  

Mulige risikoer 

Aktørene var enige om at følgende risikoer må håndteres for å unngå en mulig fremtidig kollaps av helse- og omsorgstjenestene: 

• Mangler tilgang til nok kompetent arbeidskraft. 

• En todeling av helsevesenet. 

• Manglende vilje og evne til å styre, prioritere og gjøre vanskelige valg. 

• Overbelastning fordi stadig mer av ressursene rettes inn mot å reparere framfor å forebygge. 

• Manglende tilrettelegging for og regulering av nye og inngripende helsedatatjenester. 

• Et ytre sjokk i form av en krig eller en mer alvorlig pandemi vi ikke er dimensjonert for å håndtere. 

 Felles verdigrunnlag 

Aktørene som har bidratt med å utvikle scenarioene har et felles utgangspunkt for framtidens helse- og omsorgstjenester:  

• Vi vil etterstrebe og opprettholde tilliten til det offentlige og mellom de ulike aktørene. 

• Budsjettene kan ikke øke i takt med økte behov. 

• Framtidens tjenester skal ha høy kvalitet, være tilgjengelige og oppleves gode. 

• Det offentlige har et ansvar for å sikre at befolkningen har tilgang på grunnleggende, gode 
  helsetjenester. 

• Medarbeiderne skal ha gode og trygge arbeidsvilkår med rom for læring og mestring. 

• Helse- og omsorg handler også om folkehelse og forebygging, og overlapper til andre sektorer. 

• Internasjonale hendelser og trender kan og vil påvirke norsk helse- og omsorgssektor. 

 Må jobbe sammen 

-Det er positivt at så mange har kommet sammen for å se på hva som er utfordringene og mulighetene i helsesektoren. Helsesektoren er stor og kompleks, og består av mer enn bare leger. Det er mange teknologer og naturvitere som er helt nødvendig for at det skal gå rundt ute på sykehusene og i kommunene, sier hun.  

Perspektivmeldingen snakker om et scenario der 1/3 av oss må jobbe innen helse i 2060. Det mener de 16 aktørene at ikke er realistisk   

- At 1/3 skal jobbe i helse i 2060 det er ikke realistisk. Vi må ta i bruk ny teknologi, og samarbeide på tvers av fagdisipliner for å sikre at vi kan levere gode tjenester både i sykehusene og i kommunene  rundt i landet, sier Birgitte Jordahl.  

Hva må bli bedre?  

I workshopene pekte deltakerne på at endring må skje nå for å ruste helse- og omsorgstjenestene for framtiden.  

• Det må jobbes mer forebyggende.  

• Vi må forske mer – både på hva som er ressursbesparende tiltak og hva som virker forebyggende 

•  Helsetjenestene er fragmenterte i dag, og må bli mer helhetlige i framtiden.  

• Mye behandling skjer i dag på sykehus, men mer må foregå i kommunehelsetjenesten og hjemme hos den enkelte pasient gjennom digitale hjelpemidler.  

• Vi må utnytte det personellet vi har til å gjøre oppgavene på en bedre måte.