– Raskere sikkerhetsklarering må på plass

Stadig flere medlemmer tar kontakt med Tekna og ber om hjelp med klareringssaker. 

I EOS-utvalgets årsrapport for 2024 får klareringsmyndighetene kritikk for lang saksbehandlingstid på søknader om sikkerhetsklarering. 

EOS-utvalget har kritisert de lange saksbehandlingstidene årlig siden 2011 og ber derfor nå Stortinget behandle saken. 

– Vi mener den lange saksbehandlingstiden kan undergrave tilliten til klareringsmyndighetene, sa nestleder Kristin Krohn Devold i EOS-utvalget, på utvalgets årskonferanse torsdag 27. mars. 

Flere ber Tekna om hjelp

Også Tekna har tatt opp dette problemet en rekke ganger. I fjor høst ba Tekna daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om å komme på banen og få ned saksbehandlingstidene. 

Les hele saken i Digi: – Dette er et økende problem

De siste årene har stadig flere medlemmer tatt kontakt med advokatene i Tekna og fortalt om problemer med klareringssaker.

Flere sliter med å få jobb i Norge på grunn av landbakgrunnen sin, selv når de er født i Norge og har tatt utdanning her.

I mange tilfeller handler det om at det tar lang tid å få sikkerhetsklarering.  

– Det er uholdbart at søkere opplever å ikke få svar på søknaden om sikkerhetsklarering før etter ett år. Politiske myndigheter må sørge for å få ned saksbehandlingstiden og køene for sikkerhetsklarering. Er det ressurser som er problemet, må dette på plass, sier advokat Cecilie Fauchald Rygg i Tekna.

I flere tilfeller har medlemmer opplevd å miste jobbtilbud fordi søknadsprosessen om sikkerhetsklarering har tatt så lang tid. 

– Dersom de skal søke ny jobb, kreves en ny klareringsprosess. Resultatet er at enkelte nærmest blir ekskludert fra deler av arbeidsmarkedet, forklarer Rygg.  

Får store konsekvenser

Tekna mener de uholdbart lang saksbehandlingstidene for klareringssaker får konsekvenser for norske bedrifters muligheter til å få ansatt de spesialistene de trenger.  

I innspillet til statsbudsjett for neste år ber Tekna om mer penger til klareringsmyndighetene for å øke kapasiteten og få ned køene for sikkerhetsklarering.  

– I dagens geopolitiske situasjon er det nødvendig med en skjerpet sikkerhetspolitikk, samtidig frykter vi at dagens praksis gjør at samfunnet går glipp av viktig arbeidskraft og kompetanse bedriftene trenger, sier advokat Cecilie Fauchald Rygg.  

Les også: IT-konsulent mistet hele inntekten i 2023

Flere krever sikkerhetsklarering

EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene i Norge og er pålagt å kontrollere at Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) gjør jobben sin i tråd med regelverk. 

En sikkerhetsklarering betyr at en statlig myndighet har gjort en vurdering av om en person er skikket for å behandle sikkerhetsgradert informasjon. Avgjørelsen skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering, ifølge NSM.

Dersom arbeidsgiver mener det er behov for sikkerhetsklarering, vil sikkerhetsmyndighetenes vurdering av om vedkommende kan få innvilget klarering blant annet basere seg på søkers egen landbakgrunn og tilknytning til hjemlandet, men også ektefelle og øvrige families landbakgrunn og tilknytning til hjemlandet.

– Vi ser at stadig flere bedrifter og kunder av bedrifter setter sikkerhetsklarering som krav. Sakene gjelder særlig personer med bakgrunn fra land som Russland, Iran og Kina, land norske myndigheter har utpekt som en særlig risiko for Norge, men det er også personer med tilknytning til en rekke andre land som ber om hjelp fra Teknas advokater, sier advokat Rygg.

Hun understrekerat arbeidslivet har strenge regler mot diskriminering.

– Dersom avslag eller lange ventetider skyldes etnisitet uten saklig grunn, er dette ulovlig.

Rygg mener det må vurderes om smidigere klareringsordninger kan få ned køene.

– For eksempel kunne det vurderes å ferdigbehandle en klarering selv om en jobbmulighet bortfaller, slik at søker ikke må rykke helt tilbake til start ved senere jobbtilbud. Det bør også vurderes om klareringer kan være mer «åpne» og ikke knyttet til én spesifikk arbeidsplass, noe som kunne være særlig nyttig for konsulenter med mange oppdragsgivere, sier Rygg.

Dette forutsetter i så fall en lovendring i sikkerhetsloven.

 

---