– Raskere sikkerhetsklarering er nødvendig

Mange personer med utenlandsk bakgrunn sliter med å komme seg i jobb fordi det tar svært lang tid å få behandlet sikkerhetsklareringen deres. I noen tilfeller kan ventetiden overstige ett år, noe som ofte fører til tapte jobbmuligheter. For Norge betyr dette at verdifull arbeidskraft og kompetanse går tapt.

– Dette er en stor utfordring. Vi ser medlemmer som får jobbtilbud, men hvor ansettelsen er betinget av sikkerhetsklarering. Når behandlingen tar for lang tid, mister de den jobbmuligheten. Dersom de skal søke på nytt, kreves en ny klareringsprosess. Resultatet er at enkelte nærmest blir ekskludert fra deler av arbeidsmarkedet, sier Tekna-advokat Cecilie Fauchald Rygg.

For Norge betyr dette at verdifull arbeidskraft og kompetanse går tapt.

Løftet frem i Stortingets spørretime

Nylig ble utfordringene knyttet til sikkerhetsklarering løftet inn i Stortingets spørretime, etter at Tekna hadde løftet saken i media.

En sikkerhetsklarering betyr at en statlig myndighet har gjort en vurdering av om en person er skikket for å behandle sikkerhetsgradert informasjon. Den avgjørelsen skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering, ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Rygg forteller at dette kan være personer som har bodd i Norge i lang tid og er norske statsborgere. Dersom arbeidsgiver mener det er behov for sikkerhetsklarering fordi arbeidsoppgaver er knyttet til sikkerhetsrisikabel informasjon, vil sikkerhetsmyndighetenes vurdering av om vedkommende kan få innvilget klarering blant annet basere seg på søkers egen landbakgrunn og tilknytning til hjemlandet, men også ektefelle og øvrige families landbakgrunn og tilknytning til hjemlandet.

–  Vi ser at stadig flere bedrifter og kunder av bedrifter setter sikkerhetsklarering som krav. Sakene gjelder særlig personer med bakgrunn fra land som Russland, Iran og Kina, land norske myndigheter har utpekt som en særlig risiko for Norge, men det er også personer med tilknytning til en rekke andre land som ber om hjelp fra Teknas advokater, sier hun.

Urimelig lang behandlingstid

Tekna-advokaten forstår bedriftenes behov for sikkerhetsklarering i en tid der cyberkriminalitet, industrispionasje og usikker geopolitikk preger verden. Samtidig mener hun det nå i mange saker er snakk om en urimelig lang saksbehandling.

– Tekna mener det er uholdbart at søkere opplever å ikke få svar på søknaden om sikkerhetsklarering før etter ett år. Politiske myndigheter må sørge for å få ned saksbehandlingstiden og køene for sikkerhetsklarering. Er det ressurser som er problemet, må dette på plass, sier hun.

Rygg påpeker også at arbeidslivet har strenge regler mot diskriminering.

– Dersom avslag eller lange ventetider skyldes etnisitet uten saklig grunn, er dette ulovlig.

Hun mener det må vurderes om smidigere klareringsordninger kan få ned køene.

–For eksempel kunne det vurderes å ferdigbehandle en klarering selv om en jobbmulighet bortfaller, slik at søker ikke må rykke helt tilbake til start ved senere jobbtilbud. Det bør også vurderes om klareringer kan være mer «åpne» og ikke knyttet til én spesifikk arbeidsplass, noe som kunne være særlig nyttig for konsulenter med mange oppdragsgivere, sier Rygg. Dette forutsetter i så fall en lovendring i sikkerhetsloven.