– Masseovervåkning forkledd som sikkerhet

Stilftelsen Tinius og Tom Erik Thoresen, redaktør i Varden, tok våren 2024 ut et søskmål mot staten. Bakgrunnen var et ønske om å  få prøvd lovligheten av E-lovens bestemmelser om tilrettelagt innhenting og endepunktsinnhenting av kommunikasjonsdata. Saken gikk i Oslo tingrett, i desember 2024.

Tingretten avsa i dag, 26. mars, dom i saken der de frifinner staten. Tekna er svært skuffet over Oslo tingretts avgjørelse i saken mellom Tinius-stiftelsen og staten. Dommen åpner for en massiv overvåkningspraksis uten klare begrensninger. 

– Dette er et alvorlig inngrep i privatlivet til alle nordmenn. E-tjenesten får i praksis fri tilgang til å samle inn og lagre store mengder data, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø. 

– Vi tok denne saken til retten fordi den handler om et helt grunnleggende spørsmål: Hvor langt kan staten gå i å overvåke vår digitale kommunikasjon? Vi mener staten med denne dommen har fått svært vide fullmakter, sier Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, i en pressemelding.

Hun sier avgjørelsen vil bli grundig gjennomgått, og at en anke vil bli vurdert.

Digitale trusler krever ansvarlige løsninger 

Digitale trusler er reelle, men vi kan ikke akseptere at kampen mot disse skjer på bekostning av grunnleggende rettigheter. 

– Politikerne har hatt alle muligheter til å begrense overvåkningen, men har i stedet svekket personvernet dramatisk, sier Haugsbø. – Derfor var det nødvendig å prøve loven for retten. 

Teknologi og risiko for misbruk 

Systemet for tilrettelagt innhenting legger opp til overvåkning allerede ved innsamling og lagring av data, ikke bare ved søk i dataene. 

– Dette blir en nesten total overvåkning av befolkningen, sier Haugsbø. Selv kommunikasjon mellom to personer i samme rom kan krysse landegrensen og bli fanget opp. 

Tekna advarer også mot de tekniske og sikkerhetsmessige utfordringene ved et så omfattende system. Kompetanse innen IT-sikkerhet og kunstig intelligens må styrkes for å unngå misbruk. 

Kritikk fra flere hold 

Kritikken mot E-loven har vært massiv. Advokatforeningen, Datatilsynet og EOS-utvalget har alle advart mot konsekvensene, men politikerne har valgt å se bort fra dette. 

– EOS-utvalget har selv sagt i sin egen høringsuttalese om E-tjenesteloven at de ikke har kapasitet til å føre kontroll i sanntid. Hvem skal da overvåke overvåkerne? spør Haugsbø. 

EU-domstolen har tidligere slått fast at vilkårlig masseinnhenting av data er ulovlig. Oslo tingrett sier i sin domsavsigelse at den norske E-loven ikke innhenter data vilkårlig, og derfor holder seg innenfor gjeldene EU-rett.

Alvorlige konsekvenser for demokratiet 

Hvis alle ytringer og meninger kan overvåkes og lagres av staten, kan det føre til en nedkjølingseffekt i den offentlige debatten. 

– Vi kan ikke risikere at frykten for overvåkning svekker ytringsfriheten og tilliten til samfunnet, sier Haugsbø. 

Tekna mener masseovervåkning med få begrensninger og vide fullmakter er en alvorlig trussel mot demokratiet og støtter medieorganisasjonenes søksmål mot staten. – Dette handler ikke bare om overvåking, men om kjerneverdiene i et demokratisk samfunn, avslutter Haugsbø