Spørsmål og svar: Etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda - hva skjer nå?
Akademikerne har vunnet frem i Rikslønnsnemnda. Her kan du lese hva det betyr i praksis og hva som skjer nå.
Tekna-president Elisabet Haugsbø mener eierne sitter igjen med for stor del av verdiskapingen.
Aktuelt
– Eierne må dele mer av overskuddene
Publisert: 20. feb. 2024
Overskuddene er høye, men verdiskapingen går i økende grad til eierne. –Lønnsevnen i store deler av næringslivet er god. Vi har forventninger om gode lønnsoppgjør i 2024, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.
Tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som nylig ble lagt fram, viser at lønnskostnadsandelen i virksomhetene har falt fra et snitt rundt 81 prosent siste ti år til rundt 71 prosent nå. Med andre ord sitter eierne igjen med en større del av overskuddet.
– Det er ikke akseptabelt at eierne stikker av med verdiskapingen uten at de ansatte også får sin del. Vår lønnsstatistikk viser at de ansatte har hatt en moderat lønnsutvikling, og at bedriftene har holdt igjen på lønnsutviklingen. Når eierne samtidig tar ut store overskudd, er det klart at lønnsevnen er god. Derfor er forventningene til årets lønnsoppgjør store, sier Haugsbø.
For Tekna er det viktigste at forhandlingene baseres på lønnsevnen ute i bedriftene. Går det godt i virksomheten, skal de ansatte premieres. Er er det tunge dager, vises det moderasjon.
– Vi er opptatt av at de kollektive forhandlingene ute i bedriftene er basert på de fire kriteriene i lønnsdannelsen. Det er bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. I sum er dette uttrykk for bedriftens lønnsevne. Nå ser vi at det går bra mange steder, og da skal ikke eierne sitte igjen med en urimelig stor del av overskuddet, sier Haugsbø.
Haugsbø er også opptatt av at offentlig sektor får en lønnsutvikling som gjør den i stand til å konkurrere med privat sektor om kompetansearbeidskraften.
– Dersom offentlig sektor skal være i stand til å rekruttere og holde på nøkkelkompetanse, må de kunne bruke lønn som virkemiddel. Hvis ikke vil dette merkes gjennom blant annet dårligere tjenester og dårligere beredskap knyttet til samfunnskritiske oppgaver, sier hun.
