Aktuelt
- Staten må kunne konkurrere om de beste hodene
Skal vi oppfylle folks forventninger om en statlig sektor i toppklasse, må virksomhetene kunne konkurrere om de beste hodene. Det mener forhandlingsleder Linn Guste-Pedersen i Tekna Stat.
Tekna stat forventer reallønnsvekst i årets opppgjør.
– For Tekna stat er kompetansen til medlemmene det viktigste forhandlingskortet. Staten er avhengig av Tekna-medlemmenes kompetanse for å levere på samfunnsoppdraget. Det er knyttet store forventninger til lønnsoppgjøret, sier forhandlingsleder Linn Guste-Pedersen i Tekna Stat
Nå mener Tekna at staten må bli enda tøffere til å gi rett lønn til nødvendig kompetanse.
- Vi har gode og store kompetansemiljøer i staten. Samtidig ser vi at mange forlater etatene til fordel for bedre betalte jobber i privat sektor og konsulentselskaper. Enkelte går fra statlig sektor til en bedre betalt jobb i konsulentbransjen, for så å bli leid inn igjen til den samme statlige virksomheten. Dette blir ikke billigere for virksomheten. Dette er ikke god bruk av statens midler. Unødvendig konsulentbruk er et symptom på at staten ikke er flinke nok til å bruke lønn som personalpolitisk virkemiddel for å rekruttere og beholde kompetanse, sier Guste-Pedersen.
Hun viser til at lønnsnivået i staten nå er opp mot 35 prosent lavere enn i det private, 15 år etter eksamen.
- Med et slikt lønnsgap er det ikke så rart at statlige virksomheter sliter med å beholde flinke folk, sier hun.
Markedet støvsugd for IT-eksperter
Guste-Pedersen bruker Skatteetaten som eksempel på hvordan etatene får problemer når de ikke er konkurransedyktige på lønn.
- Her har vi en virksomhet som har gjort enorme skritt i retning av å heldigitalisere sine tjenester. Problemet er at markedet er støvsugd for IT-kompetanse. Skatteetaten klarer hverken å beholde nok av sine egne med IT kompetanse, og heller ikke rekruttere inn nok nye med den nødvendige kompetansen, sier hun.
Hun mener mange ikke forstår hvilken kompetanse som sitter i mange statlige virksomheter, og hvor viktig denne er for at samfunnet skal ha de tjeneste de har rett på.
Arbeidsgiverne våkner
I 2016 fikk Tekna gjennom Akademikerne gjennomslag for et nytt lønnssystem i staten, basert på lokal lønnsdannelse. Guste-Pedersen tror stadig flere arbeidsgivere i etatene ser at dette gir muligheter for lokale arbeidsgivere til å gjøre nødvendige tilpasninger lokalt, blant annet for å beholde nødvendig kompetanse i et tøft arbeidsmarked.
- Det nye systemet har resultert i en effektivisering og modernisering i staten, og arbeidsgiversiden ser i stadig større grad verdien av å kunne bruke lønn for å beholde og rekruttere nødvendig og rett kompetanse, sier hun.
Guste-Pedersen mener staten i for stor grad har hatt en springbrettfunksjon i arbeidsmarkedet.
- Det blir galt dersom etatene tar opplæringskostnaden ved å skolere unge inn i arbeidsmarkedet, før de forsvinner ut i privat sektor. Skal staten klare å beholde og rekruttere rett kompetanse, må de statlige virksomhetene kunne bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel, sier hun.
Først sentral pott, deretter lokale forhandlinger
Guste-Pedersen understreker at først når partene lokalt, altså den lokale tillitsvalgte og den enkelte virksomhet, er ferdig med sine lokale forhandlinger at vi ser resultatet av årets oppgjør for våre medlemmer i staten.
- Da forventer vi at arbeidsgiverne lokalt har tatt grep for å gjøre noe med utfordringene har i den enkelte virksomhet. Helt konkret betyr dette at statlige arbeidsgivere må legge midler fra egne budsjetter til den lokale potten der det er behov, sier hun.
Men først skal rammen for oppgjøret forhandles mellom sentrale parter. Her har Tekna forventninger til konstruktive forhandlinger, hvor resultatet gjenspeiler utfordringene staten har, blant annet knyttet til kompetanseflukt og utfordringer knyttet til å rekruttere nødvendig kompetanse.
- Det at rammen er sentralt fastsatt, gjør at tillitsvalgte ikke har fullt ut de samme mulighetene som i privat og kommunal sektor til å påvirke størrelsen på potten. Men det er andre virkemidler i avtalen, som tilskudd til potten, eller forhandlinger på særlig grunnlag, som gir mulighet til å påvirke totalrammen. De lokale tillitsvalgte forhandler om hvordan potten skal brukes, om det skal avtales lokale generelle tillegg, gruppetillegg eller individuelle tillegg, sier hun.
Guste-Pedersen mener det er store forventninger til årets oppgjør.
- Vi slutter oss til frontfagsmodellen, men forutsetningen er at frontfagsmodellen må være en norm over tid, ikke et absolutt tak for hvert år, sier hun.