Spørsmål og svar: Etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda - hva skjer nå?
Akademikerne har vunnet frem i Rikslønnsnemnda. Her kan du lese hva det betyr i praksis og hva som skjer nå.
Anne-Karin Rime leder forhandlingene for Akademikerne helse.
Aktuelt
Må bruke lønn for å sikre dyktige arbeidstakere med rett kompetanse
Publisert: 9. apr. 2024
– God reallønnsvekst er ekstra viktig for våre medlemmer i sykehusene i år. Lønnsutviklingen deres over tid, og en utfordrende rekrutteringssituasjon viser at arbeidsgiver må benytte den fleksibiliteten som er i fronfagsmodellen, sier Anne-Karin Rime, forhandlingsleder for Akademikerne helse.
Lønnsforhandlingene med Spekter i sykehusene startet tirsdag 9. april kl. 11. Akademikerne forventer at årets oppgjør sikrer medlemmene reallønnsvekst. Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør, dermed har Akademikerne andre krav enn rene lønnskrav i forhandlingene også.
Frontfagspartene har avsluttet sine sentrale forhandlinger, og har anslått en gjenomsnittlig lønnsvekst på 5,2 prosent. Dette anslaget er hverken gulv eller tak for etterfølgende tariffoppgjør. Akademikerne mener det er lønnsutviklingen i frontfaget over tid som er normgivende, ikke anslaget hvert år.
– Sykehusene må være attraktive arbeidsplasser for akademikere
– Lønnsforhandlingene er det viktigste verktøyet sykehusene nå har for å sikre riktig kompetanse. Vi forventer at våre medlemmer får en reallønnsvekst i årets oppgjør og at arbeidsgiverne bruker lønnsoppgjøret til å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere.
Partene i arbeidslivet må også lege til rette for en god balanse mellom jobb og fritid. Arbeidsbelastning og arbeidstid er derfor også forventet å bli viktige temaer i årets oppgjør – særlig for legene.
– Vi ser at flere leger, psykologer, teknologer og jurister velger å gå helt eller delvis til det private. Den offentlige helsesektoren er blitt mer spesialisert og er avhengig av at folk er på jobb 24/7. Det gjør at det er blitt mye mer utfordrende å rekruttere den riktige fagkompetansen til sykehusene.
Krav om hjemmekontor og på diskriminering
– Vi mener det skal legges bedre til rette for at også ansatte i sykehus får mulighet til å ha hjemmekontor når det er mulig.
Akademikerne er også opptatt av diskriminering.
– Derfor krever vi at det gjøres en kartlegging lokalt for å finne ut om folk med for eksempel annen etnisitet enn norsk blir forskjellsbehandlet. Det handler om lønn, karriereutvikling og om disse gruppene har lavere sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju i ansettelsesprosesser, avslutter Rime.
For Akademikernes medlemmer i sykehusene forhandles lønnen og de fleste tariffbestemmelser lokalt eller foreningsvis med Spekter.
